søndag 31. desember 2017

Hundeåret 2017

Blir dessverre ikke mye tid til blogging, men en gjennomgang av året er nå på sin plass. Godt å få tenkt tilbake på minner fra aktiviteter med alle fine folk og herlige hunder som vi har delt 2017 med.

I mars kjørte vi hele vegen til Rogaland og deltok på dobbel B-prøve med full uttelling: 1.pr. begge dager, hvorav prøvens beste hund ene dagen. Vi fikk kombinert turen med å besøke Tone m/fam. - takk for gjestfriheten! Vi fikk også hilst på Monsen på jobb på politihuset, så det var en toppers helg!

Siste helga i april kom Monsen på helgebesøk til oss, i forbindelse med at han var på Kongsvinger for tjenestehundgodkjenning. Vi koste oss maks med Monsen de dagene og uka etter fikk han sin endelige godkjenning som narkotikahund - et eventyr vi er stolte av å ha vært del av. 😊

I løpet av våren deltok den tobeinte på krevende og lærerikt instruktørkurs, og besto eksamen for å kunne kalle seg NKK trinn I instruktør. (NKK, vi venter fortsatt på bevisene våre!..) Første kurset ble også holdt gjennom våren, sammen med Sarita: Apporteringsforberedende valpekurs, med mange hyggelige og flinke ekvipasjer. En fin erfaring å ha med seg videre.

I juni var det tid for retrieverklubbens hyggelige pinsearrangement, med utstilling og working test. Med Good på utstillingen og 92 poeng på WT vant vi for første gang en offisiell WT og ble beste dual labrador i pinsa! Nok en herlig helg i hyggelig selskap var det! 😃 Norsk Lagmesterskap på Torpomoen var neste konkurranse og Dream Team med Marianne + Tiril, Rønnaug + Skip, Vibeke + Geir og undertegnede + Victor tok igjen seieren for avd. Oslo! Vandreanda var vår! 😄

Høsten kom og borte var all medgang... Mesterskapshelgen på Geilo gikk sånn middels. Vi klarte så vidt å karre oss til søndagens semifinale. Det ble en bedre dag for oss enn lørdagens WT, men forspranget til de andre var for stort, så det ble ingen finalerunde. I tillegg ble det både potekutt og biltrøbbel... Noen uker etter bar det avgårde til Åland med drømmen om nye bokstaver til tittelen... Det ble helt krise, med en bil som døde midt i Sverige og en hund som var høy som et hus innen vi endelig kom frem til prøveplassen! Jaja, nå har vi sett Åland også... 😄 Flott øy med hyggelige mennesker. I oktober tok vi igjen turen til Rogaland, for å delta på A-prøve denne gangen. Argh, igjen oppførte Victor seg som om han hadde tatt Ecstasy og var på rave party! 😲 Eliteprøven gikk ikke noe bedre, Victor fant på nye unoter og ødela sjansene våre der også. En fryktelig frustrerende periode, spesielt siden han samtidig fungerte så bra på trening! Årets klubbmesterskap var heller ikke noe å skryte av for vår del, men som alltid en hyggelig begivenhet tross alt. Ellers fikk vi vært med og apportert på en jakt og det var en fin opplevelse å ha med minnet av inn i vinteren.

I november var vi sammen med en god gjeng og holdt oppvisning  på Dogs4All både lørdag og søndag. Moro å få vist frem labradorens samarbeidsvilje, arbeidsglede, hundetoleranse, lydighet og apporteringsevne. Film fra søndagens demo kan sees på YouTube.

Oppsummert var hundeåret 2017 litt spesielt, på den måten at første halvår var bare opptur og seire, mens andre halvår var preget av nedtur og tap - to ytterpunkter altså. ⇧⇩  Håper 2018 blir et stabilt bra år! 😃 Victor er i kjempeform, så alt ligger til rette for nok et spennende år, og vi ser frem til å treffe dere alle, på WT, jaktprøve, tur og ellers! Ønsker der alle alt godt for det nye året og takker for det gamle! 💖

torsdag 4. mai 2017

FRA "MONSTER" TIL MESTER!

I går var det gjort: Monsen besto den siste testen og er nå blitt godkjent narkotikahund klar for aktiv tjeneste i politiet! 😃 For en reise det har vært for han, fra han vokste opp hos oss på Skogen, til han som toåring flyttet vestover, og nå, nøyaktig ti dager før treårsdagen sin, gikk gjennom siste nåløyet. Og Monsen gjør selvsagt ingenting halvveis, han gir ALT han har, og han var faktisk den eneste av ni hunder som ble godkjent i denne runden. Hvem ville trodd det for et halvannet år siden?

Foto: Kjæledyrfoto 

For å bli godkjent som tjenestehund stilles det tøffe krav til ekvipasjene og de må gjennom flere tester. Først må unghundene gjennom politiets mentaltest for å få lov til å utdanne seg, det er nivåtester underveis, før de endelige godkjenningstestene. Monsen har vært på Kongsvinger nå og gjennomført disse testene som går over flere dager. Det går på lydighet og flere ulike spor- og søksoppgaver, bl.a. bilsøk. Nervepirrende for hundeførerne, som har jobbet hardt og lenge for å nå målet sitt.

Hadde Monsen vært en gutt på to bein ville han trolig fått ADHD-diagnose og  kanskje noe attåt... Han har et energinivå ut av en annen verden, har vel egentlig bare to gir, er rimelig hyper og en tøffing som vil ha tempo og action (ekstremsport har han prøvd seg på før!..). Når en dyktig og stødig hundefører klarer å kanalisere alt dette inn i en av Monsens favorittaktiviteter, søksarbeid, da har vi oppskriften på suksess! Å få være enehund og få muligheten til å jobbe fulltid med å bruke nesen sin er nok drømmelivet for Monsen. Med tanke på at vi to ikke klarte å få ting til å fungere sammen, så kunne det ikke endt bedre for Monsen. I stedet for å føle meg mislykket som hundeeier og -fører, velger jeg å være glad og stolt, samt sole meg litt i glansen... 😉 Noe må vi da ha gjort riktig på veien, både oppdrettere Charlotte og Lars, og undertegnede, når avkommet har blitt til samfunnsnytte! Det er hyggelig å få ros fra Monsens nye eier og fører for å ha lagt et godt grunnarbeid. Det varmer også å høre utelukkende godord om Monsen.

Tusen takk, Leiv Kjetil, for at du tar så godt vare på Monsen! Det er godt å se hvor glade dere er i hverandre og det er tydelig at dere har blitt ett veldig sammensveiset team. Du har bygget opp Monsen og talentet hans, og fått frem potensialet i han på imponerende kort tid, og dette er bare starten for dere. Ønsker dere alt godt videre i det viktige arbeidet dere gjør! 💙

Vi savner deg, Monsen, men du har en viktig jobb å gjøre, Supermannen vår!