Årets første jaktprøve: NRK avd. Rogaland, 24.-25. mars

Fredagen kjørte eg og Victor avgårde til Stavanger med mål om å ta vår andre 1. premie i AK og dermed få opprykk til EK. Det er langt å kjøre rundt heile kysten, men eg har vore rimeleg ivrig på å bli ferdig med "døde-dyr-klassen" og det er lite jaktprøvar før hausten. Dessutan fekk eg kombinert turen med å besøka Kjersti, ei veninna frå Kvinnherad, så det var jo triveleg:)

Lørdagen kom med tåke og vind på Dysjaland. Det var kjøleg å vere ute heile dagen, men så lenge det er opphald kan ein ikkje klage. Prøveområdet var kjempefint og prøveopplegget likeså. Vi gjekk to og to ekvipasjar saman, som ein slags blanding av jaktsti og walk-up. På eine sida var det enkeltmarkeringer og på andre sida var det dirigeringer og til slutt eit lite feltsøk. Ein relativt enkel prøve altså, som passa meg og Vic midt i blinken. Vic var som vanleg spent og ivrig, men klarte å behalde roen nok til å gjere ein imponerande bra jobb. Endeleg fekk han vist kva han er god for - i ein prøvesituasjon! :-D Eg hadde ein god følelse då eg var ferdig og det viste seg at dommarane, Pål Bådsvik og Danny Frasier (hoveddommaren vår) var nøgde! Under fellesmiddagen på kvelden blei eg og Vic utnevnt til klassens beste ekvipasje (av 18 stk) og fekk til og med HP!! For ein perfekt dag! :-) Nedanfor har eg gjengitt kritikken for spesielt interesserte.

Søk: Dekker hele området, stor fart og stil. Trekker god fert, godt søk.

Fart og utholdenhet: Stor fart og stil, meget utholdende

Nese: God nese, følger fert opp

Dirigerbarhet: Meget lydig, meget dirigerbar, fantastiske linjer

Markeringsevne: Alle tre markeringer meget flott. God markør

Skuddreaksjon: OK

Almen oppførsel: Meget flott heelwork, meget rolig og godt team

Apporteringslyst: Spontan oppsamling, stor app.lyst

Apportgrep: Retriever flott til hånd, meget gode avleveringer

Samarbeidsvilje: Meget samarbeidsvillig, godt team

Hundetoleranse: OK

Sammenfattende kritikk: En talentfull hund som er meget lydig, markerer fantastisk. Et godt søk, stil og fart over hele linjen. God heelwork med gode linjer. Fantastisk team m/stort potensiale.

Lørdagens resultat førte til at vi prøvde oss i EK for første gang på søndagen og EK skulle gå på same opne fine område som AK hadde gått dagen før. Eg var spent sidan eg ikkje ante kva eg gjekk til og eg lurte på om Vic eigentleg for klar for å "leika med dei store"... Evt. at han kanskje ville vere sliten frå dagen før og dermed "litt fjern". Vic viste seg absolutt verdig EK og var heilt perfekt! Han var rolegare enn dagen før og veldig fokusert - ein drøm å føre! Dessverre klarte ikkje eg å stole på at han ville klare jobben, så eg blanda meg litt for mykje inn (imot mine eigne prinsipper faktisk!). Det endte med at vi blei satt ned til 2. pr., men eg var overlykkeleg uansett! Det var kjempekjekt med nye og større utfordringar og eg lærte masse! Vi var 10 stk i klassen og første delen av prøven bytta vi å gå på linja, 4 i slengen. Det var markeringar og dirigeringar om ein annan og det krevde at førar var ekstra vaken! Etter walk-upen var det ein drive som Vic takla fint og så var det ei individuell oppgåve der det først kom ei markering, men så måtte eg sende Vic på ei blind dirigering i ei anna retning - og det var LANGT (over 200 m.)!! Eg har aldri dirigert han på så store avstandar før, men det var ingen problem! Og etterpå spikra han den første markeringa - lett som ein plett! Imponerande! Vi avslutta med ein mini-walk-up med markeringar både foran og bak. Då hadde vi haldt på i ca 2,5 timar... Kritikken frå dommarane, Malu og Daniel Marx: A very powerful dog. Too much intervention from the handler on the blinds and marks makes the work inefficient and gives the prize.

Eg og Vic har altså hatt tidenes helg og det var definitivt verd den lange kjøreturen! Då vi kom heim fekk vi ein varm og fin velkomst:

Søndagsettermiddag oppdaga eg forresten at Vic hadde knekt av ein stor del av eine hjørnetanna i underkjeven! Dette må ha skjedd tidlegare i vekk for han har åte dårleg i det siste - stakkar guten min! Vet'en kunne konstatere at nerva var både død og betent, så dette har vore vondt - noko som gjer helgas prestasjoner enda meir imponerande!! No har han fått rotfylling og går på smertestillande.. Og er glad for å kunne ete normalt igjen! ;-)

Victor snørekjører for første gang!

Sist helg var eg og Victor med nokre jenter frå jobben på hyttetur. Vi reiste med tog i fire timar for å koma oss til Bjorli. Victor er ikkje vane med kollektivtransport og då eg tok på han kløven og førte han inn på bussen som skulle ta oss til togstasjonen var han alt anna enn nøgd. Victor finn seg i alt, han er så snill, men han har eit svært tydeleg kroppsspråk og det er lett å sjå når han mistrives. Då heng halen rett ned og han har verdas mest bekymra uttrykk i ansiktet! Tog derimot, det syntes Victor var ein flott reisemåte! På toget slappa han godt av og syntes det var hyggeleg å treffe ein artsfrende, førerhunden Proffen, ein Golden.

Og så var det skigåinga då... Victor skjønte ikkje heilt opplegget i starten og var meir opptatt av å snuse enn å trekke mor på ski! Etter kvart sprang og trakk han, men det store problemet kom kvar gang vi møtte folk... Etter å ha fått prenta inn gjennom heile livet at han skal gå på venstre side av mor var det vanskelig å forstå at han no skulle halde seg foran eller faktisk på høgre side! Til og med når folk kom rett i mot og haldt på å kjøre han ned skjønte han det ikkje! Korleis får du ein hund til å forstå at han må halde seg foran el. til høgre for deg i skiløypa?? Heldigvis var det ikkje så folksomt i løypene der og moro hadde vi lell. Vi avslutta turen i varmestua der vi møtte dei andre jentene (som foretrekker nedoverski..). Eg måtte legge Vic att utanfor, så då var det godt at eg hadde med det nye dekkenet i sekken! Victor fekk tøyd ut og fekk på seg sitt Ruffwear Quinzee, og då kunne eg forlate han med rimeleg god samvittighet (eg hadde full oversikt via vindauget altså!). Det fine med dette dekkenet er at det er veldig varmt, men samtidig lett å bære med seg!:)

Togturen nedover att på søndagskvelden gjekk for så vidt greit den òg, men det var eit eldre tog og dårleg tilrettelagt for reisande med hund, så her har NSB forbedringspotensiale! Vi med hund var forvist til ein heilt eigen plass i vogna - sjølvsagt der alle andre passasjerar måtte gå for å koma seg av og på eller på do. Det var satt av tre seter til oss og med tre store hundar (Vic var minst!), hundane måtte ligga i den smale midtgangen og det var ikkje var noko ideelt! Heldigvis var alle hundane greie og fann seg i å ligge tett innpå framande hundar. Dvs. vi traff Proffen att, og den tredje var ei ung tispe, så Vic var heilt bekvem med den situasjonen;-)

Takk til Siriann, Birgit, Marianne og Ingunn (fotografen) for ei flott helg!! :-D

Slenger til slutt med eit bilde av gutta boys i sine Ruffwear-dekken

Lauryn Hill i Oslo Spektrum 21. januar

Som dåke skjønar av tittelen kjem ikkje dette innlegget til å handla om hund... På oppfordring frå Aud Grete skal eg skriva litt om opplevinga mi på laurdagen.

På laurdagsettermiddag sat eg inne og hadde pause frå maling i nyehuset. Kikka på facebook, og der var det ein status som lyste mot meg: "Noen som har lyst på to gratisbilletter til Lauryn Hill i kveld?" "Jaa!!" Og vips, så var billettane mine! :-D Takka vere Lene som eigentleg hadde vunne dei dagen før, men ikkje kunne gå, og Stefan som annonserte dei på si fb-side:-) Då var det bare å finne ein makker... Gubben ville ikkje vere med og eg begynte å ringe rundt. Rundt kl. 17 på ein laurdag var ikkje det bare, bare... Enda på visa var at eg ikkje fekk nokon med meg! Men det betydde jo ikkje at eg ikkje kunne gå aleine! Eg som hadde hatt lyst til å gå på denne konserten sidan det blei annonsert at Lauryn Hill skulle koma til Norge - men hadde vurdert at det blei for dyrt å bruke pengar på no...

Å gå aleine på konsert i Spektrum har eg vel ikkje sett for meg at eg skulle gjere og det føltes litt rart å stå aleine (blant 4500 andre!) i ventetida før showet starta... Godt ein har smartphone å leike seg med! ;-) Og det var definitivt verdt det - til tross for at dama ikkje kom på scena før to timar etter annonsert!.. Heldigvis hadde ho ein bra DJ som varma opp publikum med mykje god hip hop, r'n b, reggae, rap, m.m.

Hill entra scena i eit, etter mi meining, snålt sceneantrekk: Langt skjørt, bluse og pelsjakke - som ho beholdt på til tross for at svetten sila! Ho hadde ikkje gjort noko spesielt med hår og sminke, så kva ho har brukt så lang tid på bakom scena er ikkje godt å sei... Det er ein del år og 6(!) ungar sidan sist eg såg ho i rampelyset, og eg hadde nok ikkje kjendt ho igjen om eg ikkje visste kven som sto foran meg... Eg var forresten veldig heldig med plasseringa mi: Eg blei ståande bare 5-6 m. frå scena! Og sjølv om intimsfæren min blir rimeleg punktert under sånne omstendigheter og det er slitsomt å stå er det verdt å kunne rocke med!:-) Spesielt i dette tilfellet, når det ikkje var noko storskjerm eller fancy show, bare Ms. Hill med bandet.

Ein litt hard, rocka liten variant av Killing me softly var åpninga, før ho fortsatte med låtar frå "The Miseducation of Lauryn Hill". Etter kvart tok ho oss tilbake til The Fugees-tida og sang nokre låtar frå den epoken, noko som verkeleg fekk opp stemninga! Alle sangane var på ein måte remixa litt, men det gjorde ingenting, stemma var like rå som før, ho rappa like bra og hadde bra energi! Litt dårlig lyd trekker noko ned på totalinntrykket, og at ho ikkje tok særlig kontakt med publikum. Eg har inntrykk av at ho er litt eksentrisk, og det er vel normalt for musikalske genier.. ;-) Vi dansa og sang med likevel og det verka som om folk generelt var nøgde:-) Dei profesjonelle anmeldarane har ikkje vore like positive, men eg kom ikkje på konserten med noko kritisk innstilling, eg var bare takknemlig for at eg fekk sjansen til å oppleve Lauryn Hill tross alt:-)

Årets siste jakttrening

The final hunt training of 2011 (english summary at the bottom)

For ein flott dag i Maridalen i dag! Sol, snøfritt stubbejorde og bare nokre få minusgrader - optimale forhold for fine gjengen vår på 10 ekvipasjar. Vi starta med å leggje ut dummier i to ulike områder, så jobba vi med markeringer på linje der hunden måtte springe tett forbi dei andre hundane. Ikkje alle hundar som taklar dette like bra, fleire mister fokus. Vic bryr seg knapt om dei andre hundane, men har full fokus på markeringsarbeidet:-) Så jobba vi med markering i terrengskifte, med krav om at hunden måtte gå rett gjennom krattet, det var ikkje lov å gå rundt. Vic er fryktlaus på godt og vondt og suste gjennom utan problem. Det er likevel utfordrande for han å ha kontroll på markeringa gjennom terrengskifte... Til slutt sendte vi hundane på områda vi hadde lagt ut i starten av treninga. Vi jobba fleire i gangen, noko som fungerte fint for alle.

I kaffepausen og etter treninga fekk eg testa ut julegåva frå Victor, min nye fine turkopp! Og Victor fekk testa sin nye jule- og bursdagsgåve frå meg, Jervehiet. Tippar dette vil bli flittig brukt framover og såg ut til at Vic syntes det var greit òg. Back on track dekken brukar han òg, både før og etter trening. Nokon vil kanskje synes det er unødvendig og overdrevent, men eg tenkjer forebygging og er overbevist om at dette minskar sjansane for skader. Dette er tross alt ein hundeaktivitet som krev både eksplosivitet, hurtighet og utholdenhet. På bildet slappar han godt av etter treningsøkta, varm og god:-)

We have had a wonderful day hunt training in Oslo today. We were 10 pairs of dogs and owners, the sun was shining and it was not too cold. We had a good session and I'm just so happy with my dog who never disappoints me. In an attempt to keep Victor healthy and avoid injuries I use a special coat on him before and after training, called Back on track. I also bought him a warm resting bag, Jervehiet, where he can relax and keep warm while waiting. We tested it today and it seems like Victor approves it:-) Also notice on the picture: My Christmas presant from Victor! ;-)

Long time, no see...

(Summary in English at the bottom.)

Etter ein svært så hektisk haust kan vi no endeleg nyte ein liten juleferie - og prioritere bloggen igjen... På tide med ein oppdatering altså! Hausten har ikkje BARE handla om husbygging og jobb, det har sjølvsagt vore plass til litt hundeaktivitetar òg...

Nestsiste helga i november var det jaktkurs hos Øyvind Veel på Dillingøy som gjaldt. Svært lærerikt! Det var fokus på det å bryte forventningar hos hunden for å få meir fokus og mindre stress, samt signaler. Ei utfyllande skildring av kurset kan lesast i bloggen til Sarita, som husa meg og Victor den helga med heilt topp oppvartning - takk, Sarita! http://www.saritaslabrador.com/ Sjå "Dagbok", 23. november. Vic fungerte imponerande bra den helga, han var stille og fokusert, til tross for sitt sedvanlige ivrige seg. Tilbakemeldingen frå Veel var både positiv og litt foruroliggande: Han er redd for at Vic skal skade seg med det tempoet han held og poengterte viktigheten av å trene slike hunder i variasjonsterreng! Ellers fekk vi skryt, Vic er ein god hund - bare han overlever sin egen iver... Iallfall gøy å høyre Veel sei at bikkja er heilt rå og at han kan stille i eliteklasse når som helst! :)

Vic skuer utover vatnet, klar for å apportere.

Siste helga i november var det klart for Dogs 4 All på Lillestrøm. Her skulle vi konkurrere om HP Pettersens minnepokal i LP klasse 1. Vi gjorde ein god figur, men nivået var høgt, dommarane var strenge og vi blei plassert som nr. 7, med 182,5 poeng: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=13201

Det var uansett ein kjekk dag, i samvær med mange trivelege to- og firbeinte! Litt shopping fekk vi til òg.. ;-) Mest stas var det at Rønnaug og Sofi fekk i havn utstillingsresultatet som førte til at dei kan titulere seg med tittelen Norsk jaktchampion! Gratulera så masse til Rønnaug og Sofi!! Vi fekk oss ein lærepenge òg denne helga, for det var nok her Vic blei smitta med nesemidd... Heldigvis er han frisk og fin no!

I desember har vi stort sett hatt treningsferie, gått litt turer, kost oss masse innandørs - og så har jo Vic passa jobben sin som bygginspektør i nyhuset! :-) No i juleferien har vi tatt opp jakttrening att, i grønt vestlandsterreng - GOD JUL!! ;-D

I've had a busy fall, with much to do at both work and at home with house building. During the Holidays now I finally found some time to update the blog!

The two major dog events this period have been one weekend with hunting course and one weekeend with the biggest dog show of the year in Norway. At the dog show November 26th, me and Victor competed in obedience. We did well, with 182,5 points (of 200), but it was not good enough to win, which of course was our goal;-) At the hunt training weekend Victor did such a good job, I can't wait for a new season to begin! We received some interesting feedback from the leader of the course: He said that Victor is a great dog without any flaws, as long as he survives his own eagerness! He can be to quick and too careless, exposing himself to injuries... So we need to have focus on training in terrain with variation.. Winter has only just arrived in Norway, so I doubt there will be much hunt traning ahead. It will probably get colder and snow will fall, not an ideal situation for hunt traning. This means we will focus on obedience class 2 in the near future. But first: Happy Holidays!

Presenting Victor, the ODG dog!

It's about time I introduce us properly, as we have been cooperating with Original Doggear (ODG) and using Ruffwear for over a year now. My name is Therese Sæberg, I am 30 years old, and I live with my family on the country side, close to Oslo, Norway. Victor is a Labrador Retriever of the old fashioned working type. His pedigree name is Carmal's Kitas Prince and he was born on the 5th of March 2009 at the kennel of Anders Carlsson in Sweeden. From early age Victor showed good working skills, and he was chosen to be an ODG ambassador by using dog equipment from Ruffwear. This I am grateful for! I use Ruffwear gear on Victor and my other dogs, and I'm very happy with it. It's durable, practical and looks good. Victor is trained in obedience and agility, but our absolute favorite dog sport is retrieving - which is what this dog obviously was made to do. We attend different competitions, working tests and field trials, and here's a resumé of our top results in 2011:

October: Winner of the club championship, open class (unofficial working test)
September: Overall winner of the club hunting cup throughout the year, open class
September: 1st prize open class field trial
August: Excellent (1st) at the dog show (exterior)
June: Overall winner of the club obedience cup throughout the year, open class
May: Clear round and 2nd best, agility, class 1 (beginner)
January: 1st prize obedience trial, class 1

The results of our future activities will be posted in the blog. First contest coming up is obedience at the Dogs4All show in Lillestrøm, 26th of November.

Klubbmester!

I går arrangerte NRK avd. Oslo og omegn sitt klubbmesterskap i retrieverjakt, ein slags Working Test med tre postar. Og jammen vann vi ikkje den òg! Gratulera til Liv og Laika og Raimo og Kompis som var hakk i hælane våre poengmessig! Gratulera òg til vinnerane av begynnerklassen, Gudny og Molly, og vinnerane av vinnerklassen, Rita og Nani! Og så Steen og Basse då, beste unghund - gratulera!

Vi stilte i åpen klasse. Post 1 var ei dirigering som viste seg vanskeleg for svært mange. Litt knoting blei det på oss òg, men ikkje verre enn at vi kom unna med 18 poeng. Post 2 var ei dobbeltmarkering der vi kunne sende i frivillig rekkefølge. Victor gjorde jobben perfekt, men ho mor gløymde seg ut og ga dobbeltkommando (eg sa "følg med" og peikte for han...), noko som medførte trekk av eit poeng, altså 19 poeng fekk vi der. Post 3 var ei enkeltmarkering på vatn, 20 poeng! :-) Ein koseleg dag på Bogstad, med hundearbeid, hundevenner, hundeprat, kaffe, kaker og pølsegrilling - i klart og fint ver! Ei fin avslutning på sesongen:-)

Victor tar seg ein velfortjent pust i bakken. Anbefaler Ruffwears samanleggbare, solide drikkeskål - den er genial å ha med seg rundt om kring! :)