Deilig å være norsk i Sverige!

Lenge har jeg hatt planer om å få besøkt Victors oppdrettere igjen, Anders og Mirjam v/Carmals. Og jeg har hatt lyst til å stille Victor på A-prøve i år - så da dette nå lot seg kombinere var det duket for en real jakthelg i Skåne. Reiste ned uten særlige forventninger, men jammen har team Victor vært heldige og fått oppleve mye på få dager!

Ankom SENT torsdagskvelden, etter å stoppet innom bl.a. Nordby kjøpesenter på vei nedover. Klarte faktisk å ta feil av Strømstad og Svinesund - så da jeg skulle videre fra Nordby til polet (i Strømstad) havnet jeg nesten tilbake i Norge, altså i Svinesund! At det går an!! Haha, hjernen min har visst problemer med ord som begynner på samme bokstav og er like lange, f.eks. er jeg aldri helt sikker på om jeg kjører Suzuki eller Subaru... :-D

Natt til fredagen var preget av lite/dårlig søvn, sover alltid dårlig første natta på nytt sted (blitt sånn på mine eldre dager..), og var fryktelig nervøs! Bruker sjelden å være det, men med A-prøve er det annerledes. Føles så utenfor komfortsonen min å konkurrere i noe jeg ikke får trent skikkelig på... For de som leser dette og ikke er kjent med stammespråket i retrieververdenen, så er A-prøve en bedømming av apporteringsarbeidet under ordentlig jakt, til forskjell fra B-prøve, hvor jaktsituasjoner simuleres ved kasting og utlegging av dummyer i stedet for å jakte på levende vilt. På B-prøve er det like oppgaver for alle ekvipasjer, mens på en A-prøve vet du aldri hva som skjer og hva slags oppgave du vil få... Enkelt forklart. Siden vi har liten vilttetthet i Norge (i hvert fall av det retrieveren brukes på!) er det altså få treningsmuligheter, og hundene blir ofte ekstremt heite når det da plutselig smeller med skarpt og det daler ender og fasaner ned fra sky...

Victor var kjempefin på prøvedagen! Først var det et andedrev hvor vi fikk gjennomført en fin apport. Så var det fasanenes tur. Igjen fikk vi til en rimelig bra apport, en dirigering på en fugl vi ikke hadde sett falle, men fikk anvist fra dommerne. Så var vi heldige: Vi fikk en løper! Altså en skadeskutt fugl som drar avgårde. Victor dro rett ut og hentet den, sånt er fint å se og gir pluss i boken. Heldigvis slapp vi prøvedeltakerne å avlive fuglene selv... Ved fjerde fugl, en dirigering til en fugl vi ikke hadde sett falle, var vi ikke fullt så heldige el. flinke... Fikk sendt Victor avgårde på en fin linje ut i det anviste området, men han hadde tilsynelatende problemer med å finne fuglen. Det blåste fælt og vanskelige vindforhold var helt sikkert noe av årsaken (hunden etterpå hadde også problemer). Victor var lydig og fulgte mine signaler, men det tok tid før han endelig plukket fuglen. Dommerne mente at Victor visste om fuglen, men vegret seg for å plukke den, noe som da selvsagt trakk voldsomt ned. De mente det kom av publikums tilstedeværelse i nærheten, at han plukket fuglen da han fikk ryggen til dem. Hvem vet, det kan hende Victor ble litt trykket av alle menneskene og hundene som kanskje sto litt for tett på området han skulle jobbe i - han er jo en sensitiv og høflig hund som ikke vil ta noe som tilhører andre... Vi var på dette tidspunktet bare fire ekvipasjer igjen av de 13 startende og siden alle hadde belastninger på arbeidet sitt ble prøven avsluttet der og da: Med en 1. pr. uten CK, en 2. pr. og en 3. pr. til meg og Victor. Jeg var uansett veldig fornøyd med Victor, han var så rolig og fin på linja! :) Vi fikk være med å apportere resten av dagen da jakten fortsatte selv om prøven var avsluttet. En fin erfaring for oss.

Victor med en flott kongefasan!

Vi venter... Legg merke til skytteren med spaniel foran oss.

Lørdagen tok Anders meg med til sine gjestfrie venner ved Filkesboda Skog & Natur (fantastisk fint sted!) hvor vi fikk frokost og kaffe før dagens storviltjakt, en ny opplevelse for meg. Jeg var så heldig at det kom en elg vandrende inn på den posten hvor jeg fikk være med og den unge oksen endte sine dager der. Et villsvin ble skutt på en annen post. Etter storviltjakta ble det tid til en liten andejakt før det ble mørkt. Noen bilder fra dagen får tale for seg.

På elgpost

Fint!

Lunsjen var pølser av villsvin og dåhjort - NAM!

Antallet ender var doblet innen ettersøket var ferdig takket være Art og Victor.

Avsluttet dagen med Anders sin abbor-middag, nok en førstegangsopplevelse og for ett herremåltid!

Søndagen fikk jeg først sett på Carmal's K's Dee under trening, en tispe som både har egenskapene og eksteriøret med seg! Etterpå tok Anders meg med på fasanjakt i egen bakgård omtrent, og hans tre år gamle labrador, Carmal's Keen Art, fungerte både som støtende spaniel og apportør. Vi inntok lunsj sammen med Mirjam og hennes elever på jaktkurs før Art og Victor fikk seg en treningsøkt med dummyer. Imponerende og inspirerende å se hvor godt trente Carmal's sine hunder er! De vet virkelig hvordan de skal bruke nesene sine og viser enorm utholdenhet og intensitet i søksarbeidet sitt. De læres til og med å jobbe som en spaniel og er uunnværlige hjelpere ved småviltjakter!

Nå blir det ande- og fasanmiddager her. Vi driver ikke med jakt bare for "sportens" skyld tross alt, men vi høster av naturen, og det skal gjøres med respektfull viltbehandling. Jeg og Victor har hatt det helt topp denne helga, og det er godt å se hvor bra Victor fungerer på jakt. Jeg er så takknemlig overfor Anders og Mirjam for gjestfriheten og for alt vi har fått være med på disse dagene. TAKK for oss! Håper vi sees snart igjen. :)

Monsen, min Monsen

Monsemann, Supermann, Lillemannen, Junior, Monsie, Monster, Vakkergutten, MoroMonsen - kjært barn har mange navn... Og du er virkelig spesiell for meg, Monsen. "Hjemmelaget", med de beste foreldrene, var det knyttet store forhåpninger og forventninger til deg som arveprins - store sko å fylle muligens... Planene mine for deg har du vel kanskje gjort litt opprør mot, og gått dine egne veier. Med den uendelige energien din er det ingen(ting) som kan holde deg tilbake!

At vi to ikke klarte å få det til sammen er jeg så inderlig lei meg for. Samtidig er jeg lettet over at vi fikk gjennomført den mentalbeskrivelsen, slik at du fikk vist meg hvor tøff du faktisk er! Det ble et vendepunkt for oss. Kravene for å bli en god jakt- og prøvehund i retriever-verdenen passer nok ikke helt for deg, men de som kjenner oss vet at det ikke er derfor. Du krevde mer enn jeg klarte å gi i min situasjon, det ble mye frustrasjon og fortvilelse. Du trenger å være hos en som bare har deg å fokusere på, en erfaren hundefører som er rolig og trygg, fast og bestemt. For meg ble det for mye følelser, jeg klarte ikke å få oss ut av den onde spiralen vi var havnet i og jeg måtte innse mine begrensinger.  Du har nå vist at du er god på dine ting: Lekelyst, kamplyst, jaktlyst, nysgjerrig, uredd, miljøsterk, mentalt stabil og ikke minst gode søksegenskaper, med utømmelige mengder intensitet og utholdenhet! Det bor så mye mer i deg enn det noen kunne ane, og du fortjener å få utvikle deg til ditt fulle potensiale! Dette beviste du da du seilte gjennom politihund-testen og fikk anbefaling som søkshund i politiet.

Tomrommet er stort, både i hjertet og i hjemmet. Du tok mye plass, med ditt intense og energiske vesen, alltid på. Vel, du var også god på å slappe av og kose i fanget, i sofaen om kveldene. Vit at du er savnet, Monsen: Din varme, din uforbeholdne kjærlighet, dine forsiktige nuss, dine myke ører, din livsglede og alle dine rare påfunn som fikk frem smil og latter.

Å la deg gå er noe av det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv, men det var til det beste for deg og for meg. Jeg vet at du har det godt, med en aktiv og artig hverdag, og en hundefører som passer for deg. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger etter at du flyttet: At du er glad og fornøyd, at du er flink og imponerer i søksarbeidet, at du er en utrolig kjekk (vestlandsk betydning) hund og at du er veldig godt likt! Det varmer hjertet mitt å høre, og gjør meg enda sikrere på at valget var riktig. Sør Vest politidistrikt er heldige som får deg med på laget, og nå får du faktisk sjansen til å være superhelt på ordentlig! Det er en enormt viktig jobb du skal ut å gjøre som narkotikahund, men prøv å vær litt forsiktig da, når du er ute på nye eventyr... Vi er mange som heier på deg, Monsen, og ser frem til å følge din fremtidige karriere. Monsen og kollegaene hans kan følges her: www.hundetjenesten.no (se under Hundestallen for presentasjon).

Elskede Monsen, lykke til i ditt nye liv, vi er stolte av deg!

Mentalbeskrivelse Hund for Monsen

Forrige helg gjennomførte Monsen NRK avd. Kongsvinger og omegns MH, en prøve som beskriver en hunds mentalitet. Vi reiste til Nord Odalen tidlig søndagsmorgen og jeg var nervøs og spent, da jeg aldri har vært med på noe sånt før. Målet mitt var å få en nøytral vurdering av min hunds atferd og mentaltilstand gjennom en standardisert test, utført av erfarne dommere. Jeg har trodd at Monsen har vært et nervøst og usikkert individ, men herlighet - hvor feil går det an å ta av sin egen hund!..! Han overrasket meg veldig positivt og jeg er så glad for at jeg meldte han på dette! Vi fikk kommentarer på at han gjennomførte flott, som en god gammeldags labrador skal være. :) MH anbefales alle for å blir bedre kjent med hunden sin, i tillegg til at det selvsagt er nyttig i avlssammenheng.

MH-resultatet til Monsen kan sees her. Noen kommentarer må til:
- Når det gjelder punkt 3. Forfølgelse (av "hare"), så fikk ikke Monsen med seg første forsøket. Han snudde seg mot testleder bak oss da hun ropte på figurant, han trodde sikkert hun skulle kaste noe...
- På punkt 4. Aktivitet var Monsen passiv i 2,5 minutter, men rørte litt på seg siste halvminuttet. At han var rolig så lenge uten noen kommandoer eller noe (og med publikum!) var mer enn jeg forventet, så jeg er meget fornøyd med dette.
- 5. e) Samarbeid v/avstandslek. Han engasjerte seg i lek med figurant til han fikk tak i leken, som han brakte hjem til meg. Han ble nok litt forvirret av at jeg ikke tok imot og ville nok ha fortsatt leken ute hos figurant hvis han hadde fått en oppfordring til det fra min side.
- Kjeledressen og skrammelet brydde seg han ikke noe om. :)
- 8. Spøkelser: Monsen brydde seg ikke om disse før de var kommet helt nærme, da gikk han i forsvar, med full bust og bjeffing. Jeg koblet han fri, han løp straks uoppfordret og alene frem for å undersøke, konstaterte at det bare var vanlige folk og avreagerte momentant. Jeg er veldig fornøyd med dette også!

Jeg har også sammenlignet resultatene til Monsen med gjennomsnittet til labradorer i Sverige: Spindeldiagram.

MHen har fått meg til å se på Monsen med helt nye øyne. At han er sosial, nysgjerrig, leken og samarbeidsvillig visste jeg allerede, men han er jo faktisk også en miljøsterk og balansert hund med mye mot.

De Nordiske Jakt- og Fiskedagene 2013

Det har blitt tradisjon å dra til Elverum for å overvære dette årlege arrangementet, inkludert "en av de største jaktustillingene som arrangeres i hele Skandinavia" (fra programmet). I fjor stilte vi bare Melvin, som då fekk Cert og blei BIR, to år gamal. I år hadde vi meldt på både Melvin og Victor. Melvin var først i ringen og han gjentok bragden frå i fjor: Cert og BIR! Han er tydeligvis ein fin basset! :-) For dei som ikkje er så kjende med utstillingsterminologien gis Certifikat til dei ekstra fine hundane som er av "Excellent" (1. pr.) kvalitet. Får du tre Cert blir du utstillingschampion. BIR = best av alle stilte i den rasen, og går vidare til gruppefinale for å konkurrere om å bli best i gruppa (av fleire hunderasar), for igjen å konkurrere om BIS-tittel (Best in show). I gruppefinalen (gr. 4 og 6) blei det spennande då dommaren plukka ut Melvin blant alle dei fine BIR-hundane. Han og Bjørn blei ståande att i ringen i lag med fem andre ekvipasjar der fire skulle plasserast. Melvin blei ikkje plassert blant dei fire beste, men vi er uansett veldig nøgde med at han kom så langt - det var over all forventning!.. Og fine premiar blei det - skal få tatt bilder.

Det var verre med storebror, Victor... Forventningane var det så som så med, men eg var optimistisk sidan, som det står i programmet for arrangementet: "Dagens utstilling er basert på de tradisjonelle ideene om å skape bedre jakthunder: Den skal fremme utviklingen av den enkelte hunderase, fysiske og sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt tilpassede hunder." Dette var jo noko til og med eg kunne kjøpe... Dei som kjenner meg veit at eg ikkje er overbegeistra for hundeutstillingar, og kan nok stusse over at eg plutselig har begynt å stille Victor fleire ganger, til tross for at vi har det vi treng for å kunne få jaktchampionat. Vel, eg har tenkt: Det er ikkje til å koma vekk i frå at utstilling er den største hundesporten og den er komen for å bli, så "if you can't beat them, join them!" ;-) Vi kan krangle om korleis ein labrador skal sjå ut, og klage over at for få labradorer generelt deltar på jaktlige aktiviteter og at labradorer av reine jaktlinjer ikkje får rettferdig bedømming på utstilling, osv. Men viss vi ynskjer endring og utvikling så må vi alle vere aktive på fleire fronter. Derfor har eg bestemt meg for å stille ut min jaktavla labrador to-tre ganger i året, og det vil eg oppmode andre med same type hund til å gjere! Då er vi der dei fleste folk er, og får vist fram dei flotte og funksjonelle hundane våre - både til dommarar og andre hundefolk.

Foto: Ann Brændshøi

Tilbake til Elverumsutstillinga: Victor fekk Excellent (raud/1. pr.) her for to år sidan, og sidan han aldri har vore finare enn han er no (han har jo lagt seg litt ut sidan han var to år), hadde eg håp... "Sufficient" (grøn/4.pr.) blei det! (På utstilling er det fire premiegrader du kan få etter kor godt dommaren synes hunden oppfyller rasestandarden: Excellent (1.), Very Good (2.), Good (3.) og Sufficient (4.), og evt. ingen premiering i det heile, men det skal mykje til...) Eg kan telje utstillingane Victor har deltatt på på ei hand (over ein toårsperiode), vi har aldri fått så dårleg resultat før, og no har vi altså alle fire premiegradene/fargane. Er det mogeleg? Det er kanskje ikkje så rart at eg er så pass skeptisk til utstilling, det verkar jo rimeleg tilfeldig? Og subjektivt... Kva skjedde med ideen om å skape bedre jakthunder? Mens det i åpen klasse florerte med raudsløyfer, måtte vi i bruksklassen/jaktpremierte (tre tisper, ein hannhund) nøye oss med grønt og ei gul... Kritikken Vic fekk: "Godtakbar helhet. Hodet skulle vært mer rasetypisk i sine linjer og sitt uttrykk. Velformet hals. Bra skuldre. Steil overarm. Velvinklet bakpart. Brystkassen skulle vært bredere. Beveger seg stabilt. Mb pels. Trivelig temperament." Jaja, for første gang fekk vi "bra pels" i det minste... Og vi gjev oss ikkje, we'll be back! Om enn ikkje i år, no får det halda for ei stund... Til helga skal vi gjere noko vi kan, gå jaktprøve - og det gler vi oss til! :-)