På tide med ei oppdatering

No er det jammen lenge sidan sist - og det har skjedd MASSE! Eg får rett og slett ta ei oppsumering av det viktigaste slik at vi er à jour att...

Etter over to månadar med bare skritting i band og svømming, kunne Victor endeleg byrja å trena igjen: Teknisk jakttrening, muskelstyrke og kondis/uthaldenhet. Lykka og lettelsen var sjølvsagt uendeleg stor over å kunne friskmelde han, etter å ha måtta avlyst alle planlagte aktivitetar i sommar. Målet var opptrening gjennom august måned og "come back" ved Mesterskapshelgen 6.-7. september. Etter endt første dag på mesterskapet kunne eg heldigvis konstatere at alt gjekk etter planen: På dagens offisielle Working Test endte vi opp med 93 poeng (av 100), plassering (4 WT-elite) og ikkje minst semifinaleplass! :D Søndagen hadde Victor vore uheldig med eine auga sitt (var raudt og han klarte ikkje å halde det ordentlig oppe), men vi lot det stå til. Om det var pga. auga, eller kva, det haldt ikkje til finaleplass. Til tross for fin walk-up og spikra minnesmarkering - det blei for omstendeleg dirigeringsarbeid. Det var himla lang avstand, med masse trær i vegen og vi rota oss vekk både eg og Victor... Uansett er eg strålande nøgd med at vi kom så langt som vi gjorde! :) For øvrig viste eit veterinærbesøk dagen derpå at Victor faktisk hadde fått eit sår på hornhinna, som vi har behandla i ettertid.

Semifinale Mesterskapshelgen. Foto: Hallvard Abildsnes

Ellers så har vi utvida flokken sidan sist! Vi har fått i hus Victors førstefødte! :D Michnos Lars Monsen er like snill og god som sin far. Veldig lik i atferden faktisk, ein roleg, forsiktig og fin fyr som logrer med heile seg og har mange av dei same faktene som far sin. Blir spennande å trena han, men han får vere kvalp, og hittil har vi hatt mest fokus på sosialisering og miljøtrening. Vi kosar oss på apporteringsforberedende valpekurs og det er generelt mykje kos med ein liten sjarmør i hus. :)

Far og sønn. Monsen er 15 veker gamal på dette bildet

Det er nye kvalpar etter Victor på gang! :D Utruleg kjekt at Anne ved Kennel Labbsport ville bruke Victor til sitt andre kull på Cilla. Vasegaard's Pips Cilla er ei trygg, triveleg og sosial tispe etter gode jaktlinjer. Dette blir labradorer med stor arbeidslyst og -kapasitet! Intelligente, agile, med godt temperement, "strong will to please" og sjølvsagt vannpasjon - iht. rasestandarden:) Begge foreldredyra har god helse og er fri for hofte- og albuedysplasi, fri for augesjukdomar (inkl. PRA), fri for CNM, EIC og SD-2. Anne skal behalda ein kvalp sjølv, og hadde eg ikkje hatt Monsen ville eg nok hatt ein eg òg, for dette er ein kombinasjon eg har stor tru på. Spennande tider altså!

Til slutt må eg bare nemna at eg og Victor deltok på A-prøve den 3. oktober, og han fekk vist seg som den gode jakthunden han er! 1. pr. hund med alle nødvendige egenskaper på plass, men dessverre måtte vi trekkast ein premiegrad pga. eit lite "hjernedrypp" undervegs. Det var på eit tidspunkt då Victor kom inn med fugl at han plutseleg hadde mista retningssansen og ikkje fann meg att - det blei for ineffektivt då. Men ellers var han suveren og fekk vist markeringsevne og styrbarhet/lydighet, sjølvstendig søk/jakt/viltfinnerevne, med bl.a. to eye wipes og ein runner - moro var det! 

Jaktkurs med Oliver Kirally, 31. mai - 1. juni. Referat fra observatøren

På alle øvelser ble det jobbet i små grupper på tre og tre. Oliver er observant, gir individuell veiledning og forklarer godt for alle slik at alle kan lære av hverandre:)

Lørdagsformiddag, BK/AK-hunder

Viktig å fokusere på å gjøre unghunder trygge under utdanningen! Lag "confidence zones" på hjemmetreningsområdet for å bygge opp selvtilliten til unge hunder: At de vet de finner noe på de plassene alltid. Utvide med flere/større områder etter hvert. Når hunden er moden er hele området en "confidence zone".

Oliver pratet litt om utsending på apport: Han viser med hånden når han sender, men ikke når han er sikker på at hunden har markert og er klar, da sender han bare på hundens navn. Når hunden har fiksert blikket på markering er han redd hånden bare forstyrrer. Generelt skiller han ikke mellom markering og dirigering når han sender, alt er apporter, og skal inn raskt og effektivt! Ta gjerne imot fugl i front for å unngå forventning til neste apport. "Side finish" er også ok, men sørg da for at vendingen inn til fot er rask og fin.

Oliver lærer hunden fra den er valp et "avbryt"-signal for å korrigere, og det må fungere! Relasjonen er viktig, og han er opptat av helheten fra hunden er ung, alt som skjer når hunden apporterer. Ikke så opptatt av "steadiness" og avlevering på det punktet, men alt annet. Fotgående er viktig! Sier noe om relasjonen. Og aldri la hunden komme tomhendt hjem! Hvis hunden er veldig stresset og lager lyd når nabohunden får jobbe, få oppmerksomheten, si fot, snu, gå litt, avlede. Ikke la han sitte å pipe.

Problem med lyd på hunden? Ved utsending, ikke gjør for mye greier! "Nice and easy!" Han sier "stille" og synes det er nyttig med eget signal for å korrigere lyd, så ikke hunden tror han blir korrigert for å ville gå. Ikke la hunden gå hvis den lager lyd. Når en snur seg bort fra dummy, ta et skritt frem før du snur, lure hunden på en måte..

Når hunden er ute i terrenget for å apportere: Ikke overhandle hunden, men la hunden jakte selvstendig! Så lenge den ikke er på feil side av vinden, el. drar forbi, da kan du hjelpe hunden.

Oliver lærer hunden "leave it" for å lettere vise hunden hvilken apport han skal ta når det er flere. Ikke et must, men kan være nyttig. Snur både egen og hund sin kropp når han sier "leave it"/nei, før han snur tilbake mot den rette.

Tygger hunden på dummyen? Forslag: Kan lære den "hold (fast)", el. en kan bruke tyngre ting å bære på en periode.

Bytter hunden? Få noen til å hjelpe deg å kaste: 

Kaster står ved siden av midtpunkt på tenkt linje og kaster en markering fremover. Hunden sendes og plukker, og kaster hiver ny dummy ved siden av seg og linja. Hundefører jobber med og oppmuntrer hunden til å komme inn, korrigere (muntlig) hvis den viser interesse for forstyrrelsen. Gjenta øvelsen, men kast forstyrrelsen nærmere linja og på linja til slutt. Neste steg er å kaste dobbelmarkering, la hunden plukke ene og oppmuntre til å komme rett hjem. Ikke la hunden komme hjem med noe annet enn den opprinnelig plukkede!

Treningsøvelse:

Ta med hunden til et område og legg ut dummier. Ta med hunden tilbake. Send ut og apporter. Så markering andre veien (180 grader). Snu og hent der det ble lagt ut. Snu tilbake og hente markering (memory).

Treningsøvelse:

Bruk samme områdene, legg ut i første område igjen (ha hunden med). Sett hunden på linja vi jobbet på i sted, gå litt i fra og send bakover. Neste gang, ta med hunden og gå lenger i fra. Kaster hiver en markering i det området vi sto i utgangspunktet, vi skaper et nytt område. For innlæring, blås gjerne søk når hunden søker i rett område, for å forsterke signalet, men ikke blås hele tiden når hunden er i området, den kan bli avhengig av signalet for å søke. Hvis hunden er helt på villspor, kall den hjem og send på nytt. Altså: Markering i nytt område (midt på linja), få den inn, og neste hund sendes gjennom området ut til de som ble lagt ut i førsten.

Unge hunder/hunder som ser på handler før dummy har landet: Bruk Synlige dummier (med bånd, svarthvite, evt. fugler på jakt!) på lavt gress, send umiddelbart. Markering er en evne, men krever trening, må lære dybde, osv. Hvis hunden så blir for ivrig: La hunden gjøre en oppgave den ikke forventet.

Påminnelse: Med unge hunder er det viktigste å bygge selvtillit, de skal lykkes!

Treningsøvelse for Fremmadsending/rette linjer:

Legg to områder som er lett for deg å ha oversikt over, gå i fra og send til de ulike stedene med lenger og lenger avstand (og smalere vinkel). Ta så med forstyrrelse. Kast først bakover, så på siden, så i linja til ene området: Send da til andre området, ta så forstyrrelsen, før en sender videre ut i området på linja til forstyrrelsen. Dette er ikke dirigeringsøvelse! Hvis du må avbryte, gjør det med stemmen, ikke fløyta. Si fra at det er feil, gå ut og hent hunden, ta den med tilbake der hun gikk av linja og send igjen der ifra. Med mer erfarne hunder som må avbrytes og trenger noe hjelp: Ta med hunden halvveis ut til området. Med enda mer erfarne hunder: Ta den med 10 m. ut bare, så den får starten på en fin linje til å hjelpe seg.

Forslag til øvelse for unge/urutinerte hunder: Bruk ett område, men send fra ulike vinkler i en sirkel rundt det.

Oliver understreker: Betinging, læring og trening er viktigst - minimalt med testing! For alle nivåer. Kun et fåtall blinde apporter også på de erfarne hundene.

Lørdagsformiddag, EK-hunder

Treningsøvelse:

Gå litt på linje. Markering i et område først med vinkel mot høyre. Avstand er ca. 100-110 m. Apporteres. Markering kastes i samme område igjen, men skal ikke hentes. Send på dirigering (blind) rett frem/mot venstre (ca. 95 m.). Hvis hunden får problemer, ikke kall hjem når hunden er der ute, men gå ut mot hunden og jobb med problemet der ute. Innkalling er ikke alltid løsningen! Når du trener på fremmadsending, vær konsekvent med linja. Hvis hunden går ut av linja med en gang, stopp og gjør det igjen, med kortere avstand. Hvis det skjer lenger ut på linja: Avbryt hunden, la den vente der ute, gå ut til linja der hunden gikk av, rop hunden til deg og send der fra. 

For hunder som generelt løper mye, blås stopp og nærsøk for å få ned farta og få på nesen.

Treningsøvelse:

Samme start som på forrige, men ett ekstra moment ble lagt på slik at det ble en oppgave til hver: Markering til høyre, markering til venstre og blind langt frem (ca 120 m) i midten. Hund 1 på første markering, hund 2 på andre markering og hund 3 på fremmadsendingen (nytt område nå). Markeringene er relativt korte (ca 85 m), det kan være fort gjort å løpe over. Med "løpehunder": Gi utfordringer i form av dummy gjemt i vegetasjon, ikke kort gress hvor den er lett synlig. Hunden må tvinges til å sette ned farta og søke.

Oliver lærer sine hunder kommando for å markere, hjelper på å holde fokus.

Hvordan lære hunden å markere? (Gjør det ikke mye med heite hunder..)

En har tre alternativer etter å ha sendt ut hunden på markering:

1. La hunden holde på

2. Begynne å handle

3. Kalle inn når hunden er i feil omr.

Det gjeld er å variere mellom disse tre løsningene.

Begynn m/enkeltmarkeringer: I lavt gress, med liten avstand og veldig synlig dummy. 

Øke vanskelighetsgraden sakte!

Treningsøvelse for Linjetrening:

Lage flere områder (tre stk. her) å sende til fra ulike steder (memory). Gå lenger og lenger unna, da blir vinklene smalere og vanskelighetsgraden større. Gjerne med flere dummyer enn hunder i områdene for å tilrettelegge for suksess.

Linje som en banan godtas ikke - så fremt det ikke er fordi hunden legger seg på vinden, da det selvsagt er smart av den å bruke vinden!

Hunder som stopper uoppfordret ("popping") blir korrigert på samme måte som de som ikke stopper på fløyta, altså får "nei" el.lign.

Treningsøvelse:

Kan bygge på den forrige med forstyrrelser:

Launcher skyter i motsatt retning av områdene. Tennisballkaster mot ene området, men sende mot et annet område.

Påminnelse til slutt: Fortsett å trene basics jevnlig (gjerne flere ganger ukentlig), selv på høyt nivå.

Himmel og helvete

Eg har lenge tenkt på å skrive om planar og mål for meg og Victor i 2014, men no blir det dessverre ikkje som eg hadde tenkt... Eg hadde fylt opp kalenderen kvar helg framover med aktivitetar som eg såg fram til: Å vise fram fine hunden min på utstilling, jaktkurs, pinsearrangementet og dobbel jaktprøve - no må alt avlysast, Victor er sjukmeldt! :-(

Tirsdagen for to veker sidan vakna eg til fantastiske nyhender, servert på senga: Fødselen var i gang og kvalpane til Drina og Victor var på veg ut i verda, utruleg spennande! Samtidig kom Victor haltande inn på soverommet, noko som la ein dempar på gleda... Han hadde tydeligvis slått opp haustens skade i framfoten på jakttreninga kvelden før. Vi var heldige og fekk time hos Nina same kvelden og Victor fekk fysioterapi. Vi tok det med ro den påfølgjande veka, men mandagen tok eg sjansen på ei kort og forsiktig jakttreningsøkt i lunsjpausen min. med nedkjøling av foten etterpå. På kvelden var han litt halt igjen, men det gjekk seg raskt til. Onsdag var det ny runde med behandling hos Nina, vi tok det med ro resten av veka og han halta ikkje meir.

Søndag var det uttakskonkurranse til IWT (International Working Test). Victor var i fin form og fekk inn 15, 17 og 20 poeng på dei første postane. På post 3 gjorde han ei heilt nydeleg markering og eg var i himmelen! På neste post med markering gjekk det lang tid før han fekk setje i gang og han måtte forsere terrengskifter og gjerde. Eg måtte gripe inn og hjelpe han, men han høyrde på meg og vi fekk dummyen raskt inn, 15 poeng. På siste post tok det òg litt tid, og i staden for å springe ut i rett område for markeringa sprang han til vatnet og plaska rundt. (Skjønar no at han hadde vondt då...) Det var vegetasjon m.m. i mellom oss, så eg kunne ikkje sjå han og det tok tid før han høyrde meg og kom tilbake slik at eg fekk dirigert han til rett område - vi hanka så vidt inn 5 poeng. Vi skritta ned før Victor blei satt i bilen. Eg hadde is i kjølebagen som eg holdt på Victors bein i fem minutt, men såg at han ikkje la særleg vekt på foten. Sidan Nina var til stades spurte eg om ho kunne ta ein kikk på han. Ho kunne raskt konstatere at han var varm og beinet hadde fylt seg, og så hylte han då ho bøyde litt på leddet. Æsj, altså! Eg mistenker at det var gjerdehoppinga som gjorde utslaget no. Bekymringsverdig, eg har aldri før opplevd at han har blitt akutt halt som dette, og denne gangen gjekk det ikkje over heller... I dag, to dager seinare har vi vore hos Anders på Sørum og Fet veterinærkontor og fått grei beskjed: Rimadyl og fullstendig ro i minst fire veker framover, kanskje lenger! Ingen springing el. andre belastninger. Og først etter at vi får klarsignal kan vi byrje med gradvis opptrening att... Håndleddet er komplisert, med mykje sener og ligamenter, og det er mykje bevegelse. Ein skade der (vi antar det er forstrekt i dette tilfellet) treng lang tid for å heles. Dyrlegen meinte at Vic vil bli bra, men eg må innstille meg på at det kan ta lang tid (mange månader!), og eg må vere konsekvent. Eg er utålmodig og det har kosta... No har eg lært - halting må tas på alvor!! Tenk, hadde eg bare skjønt det før, så kunne eg brukt heile vinteren på å ta det med ro!..

Mildt sagt kjipt at alt vi hadde planlagt går i vasken og at vi blir satt tilbake - ikkje minst at Victor har vondt! :-( Eg føler meg som verdas verste matmor akkurat no... Trøsta er at det alltids kunne vore verre, røntgenbildene viste ingenting (ingen forkalkning) og det er bra! Og som Bjørn har påpeikt: Det er ein aktiv jakthund det er snakk om, som blir brukt, og då vil risikoen for skade alltid vere der. (På ein måte bedre enn om det var noko som var forårsaka av menneskets unaturlege avlspreferanser, som eks. hudproblemer pga. for mykje hud el. pusteproblemer pga. for inntrøkt snuteparti...) Victor lever livet til det fulle. Han spring og hoppar i all slags terreng, han gjev alltid alt han har, om det er på tur med flokken sin eller om det er "på jobb". Og det seier litt om mentaliteten hans: Sjølv om matmor er sløv og ikkje fangar opp signalene så kjapt, Victor tok 1.AK m/HP med knekt hjørnetann og 1.EK med håndleddsskaden i haust! Han gjer alt for meg - alltid med uendeleg glede, gode guten min!

No gjeld det å fokusere på det positive. Drina og Victors seks velskapte valper hos Lars og Charlotte veks og har det bra. Å sjå bilder og filmsnutter av dei er himmelsk! :-)

2013 - TILBAKEBLIKK

Det er vel ingen overraskelse at mitt liv dreier seg mykje om hund og at hund er min store lidenskap. Sjølv om hundane er familien min og betyr alt for meg får eg òg mykje anna ut av hundehaldet: Generell glede, mestringsfølelse og sosialt felleskap med likesinna - som eg set stor pris på! Det er no på tide med ei oppsumering av året som har gått, der Victor spelar ei hovedrolle.

Vinteren var stille, men i mars byrja det å skje ting, inkludert eit av årets høgdepunkt... Eg og Victor (+ Shira) kjørte den lange vegen rundt heile sørkysten av Norge for å delta på dobbel jaktprøve i regi av NRK avd. Rogaland. Det viste seg å vere verd turen, for lørdagen fekk vi (som einaste ekvipasje) 1. pr., blei dermed Elitevinner 2013 og fekk pokal til og med - stor stas!! Vår første 1.pr. i eliteklassen. På søndagens prøve meinte Victor at han hadde gjort nok, så då rauk vi etter kvart ut, men det la ingen demper på gleden. Han gjorde generelt veldig mykje bra arbeid den helga! :-)

Mai måned var særdeles travel, med jaktkurs to helger. Dyktige instruktørar var henholdsvis Oliver Kiraly og Trond Gjøtterud. I tillegg var det to helger med working tester: NRKs pinsearrangement på Kongsvinger, med utstilling eine dagen og WT neste dag. På utstillinga fekk vi Very Good (blå), og med 2. WT EK (94 poeng) gjekk vi til topps i dual-konkurransen for rasen og blei Labradormester! Siste helga var det igjen både utstilling og WT, i regi av NRK avd. Gjøvik/Lillehammer. På denne utstillinga fekk vi Good (gul), mens på WT vann vi eliteklassen med 88 poeng.

 I juni var det tid for NLM (norsk lagmesterskap i retrieverarbeid) på Bogstad, Oslo. Vi stilte lag med Rønnaug & Sofi, Wenche & Ronja og Tone Kit & Mira - og vi vann!! :-D

Haustsesongen starta med The Retriever Challenge, WT i regi av NRK avd. Østfold. Victor gjorde ein god jobb, men med 0 på ein post klarte vi ikkje å hevda oss. Helga etter var vi som vanleg på jakt- og fiskedagane på Elverum. Eg nytta høvet og meldte Vic på Norges største "jakthundutstilling", men endte med dårlegaste resultatet nokon sinne: Sufficient (grøn)... Helga etter fekk vi vist kva vi er gode for i vårt rette element: Sesongens første jaktprøve endte med 1. EK og hederspris! Herlig!! Trondheimsturen eit par veker etterpå, derimot, kan vi forbigå i stillheit, mens Ringeriksprøven midt i september endte med ein 2. pr. Vi apporterte ved eit par andejakter, og særs nøgd er eg med Victors innsats på den siste - så gøy når samarbeidet funkar 100 %!

Og så til årets desiderte høgdepunkt: Victor fekk Champion-tittelen sin!! Etter vel gjennomført jaktprøve på Bogstad i regi av NRK avd. Oslo og omegn blei vi premiert med vår tredje 1.EK og dermed Championatet - vårt hovedmål nådd! :-) Verd å nemne er òg at Victor vann klubbens jaktcup og dermed blei årets Multe, og at eg deltok på NRKs RAS-seminar, der vi diskuterte mål for retrieverens framtid. Klubbmesterskapet i jakt var vi òg med på, meir er det ikkje å sei om den saken... Vi klarte likevel å avslutte året med stil, i lag med resten av demo-gruppa som viste fram retrieverjakt i vinnerringen ved Dogs4All, ein vellykka demostrasjon som blei godt imottatt.

For eit år eg og Victor har hatt! Eg set så stor pris på den hunden!! Han gjer livet mitt som hundeeigar og -førar enkelt. Til tross for ein skade i haust (strekk i eine framfoten) har han heile tida vore like glad, lojal, samarbeidsvillig og gjort sitt beste - er det rart Victor spelar ei så stor rolle i livet mitt?! Vi ser fram til eit nytt år, med nye muligheter, med støtte frå Bjørn og i felleskapet med våre venner i retrievermiljøet. GODT NYTT ÅR!!

Valper etter Victor og Drina planlegges i 2014

Då er det "offisielt": Viss alt går etter planen blir det valper etter Victor til neste år! Dette er uendeleg stort for meg!! :-D Tispa er Michnos Drina Daim, eigd og oppdretta av Charlotte og Lars Nørgaard i Danmark. Drina er ei triveleg svart tispe med svært gode jaktegenskaper, av bra linjer. Les meir om planene for "Hvalpe" på Kennel Michno si heimeside: http://www.michno.dk/

Her er det bare å stille seg i kø, disse valpene blir labradorer slik vi vil ha dei: Flotte, sosiale, glade, snille, lærevillige, samarbeidsvillige, aktive, tøffe, sterke og friske! :-) :-) :-)

We are the Champions! Hurra, hurra, hurra!!

N JCH Carmal's Kitas Prince (foto: Sarita Winsevik)

Eg har nådd målet med Victor for 2013, med tredje 1. premien på plass, på heimebane, ved helgas jaktprøve, har han no tittelen: NORSK JAKTCHAMPION! Det føles heilt herligt!!! :-D

Prøveopplegget kan lesast om i Saritas dagbok. Victor gjorde jobben sin, eg var godt nøgd med han og vi blei altså premiert med 1. pr. Den danske dommaren, Lars Nordenhof, opprettholdt spenninga heilt til siste slutt, og då dei annonserte resultatet var det ein utruleg lettelse! Dette har vi jo jobba mot i fleire år no. Rett nok er Victor eit naturtalent av dimensjonar og han gjer jobben min veldig lett, men ingen er perfekt og vi har hatt våre utfordringar opp gjennom vi òg - og han hadde jo faktisk ikkje klart dette utan meg;-) Eg må bare sei at eg har aldri fått til noko slikt før (Champion liksom?!), så dette skal eg leve lenge på, og denne mestringsfølelsen unner eg alle! Veldig kjekt at så mange i retrieverfamilien gler seg med oss! :)

Det var ingen selvfølge at vi skulle nå målet vårt enno... For ei tid tilbake blei Victor litt halt i eine framfoten, noko som bare viste seg etter at han hadde kvilt ei stund etter belastning/trening. Vi fekk det sjekka ut hos hundefysioterapeut Nina Egeberg og tok røntgenbilde hos veterinæren. Heldigvis var det ingen verdas ting å sjå på bildet, så konklusjonen var at det måtte skyldes ein strekk (det kan gå hardt for seg for ein aktiv jakthund!). Nina har behandla Victor eit par ganger, vi har tatt det med ro ei stund og han har fått Rimadyl ein periode. Derfor var spenninga ekstra stor no før helga, då vi skulle i ilden på jaktprøve igjen - spesielt sidan eg fekk invitasjon til å apportere på andejakt kvelden før, noko eg ikkje klarte å sei nei til!.. ;-) Torsdag hadde vi oss ei lita, lett treningsøkt heime, eg og Victor, og etterpå var han halt igjen! Eg var så skuffa og lei meg! Neste dag var han dog bra igjen og eg lot det stå til (kanskje ein smule uansvarlig, men eg tok sjansen) og deltok på andejakt med han den kvelden. Lørdagsmorgen var eg ekstremt spent på formen hans: Han halta ikkje - hurra! Det bar avgårde til jaktprøve i Oslo, og i øs-pøs-regnver gjorde vi jobben vår på eit flott prøveopplegg i Bogstad park. Takk til avdelinga, prøveleder, medhjelpere og dommere!! Det er labradoren sin, det! Gjer ein kjempeinnsats som apporter på andejakt eine kvelden, for så å prestere like godt på offisiell jaktprøve neste morgen. Dette krever sin jakthund og er nok eit bevis på at Victor fortjener tittelen sin. Han var sliten etterpå altså... ;-)

No ser vi fram til å jobbe mot nye målsettinger, og vi går spennande tider i møte då det er planar om "mini-Victorer" framover... Følg med! :-)

Til slutt i dette innlegget må eg bare få rette ein stor takk til Victors flinke oppdrettere, Anders og Mirjam, som solgte meg den gode, gule guten, Victor!! Og ikkje minst takk til vår supertrivelege treningsgjeng som sørger for jevnlig trening okke som! :-)

En relasjon basert på kjærlighet og respekt = Championat? (foto: Sarita Winsevik)

Sånn gjer ein Elite-HP-hund!

Etter å ha gått til 1. premie med HP (hederspris) på NRK avd. Kongsvinger og omegns jaktprøve for eit par veker sidan var eg rimeleg høgt oppe. Dommar Øyvind Veels samanfattande kritikk: "Solid ekvipasje. Føres godt og riktig. Løser alle dagens oppgaver effektivt. Jaktmaskin." Og hadde dertil store forhåpninger då vi ankom Stjørdal no forrige helg... Dobbeltprøve i regi av NRK avd. Trondheim og omegn, og to sjanser altså - til å få i havn den siste førstepremien (vi treng for championattittelen)... Eg kjende på presset og følte at vi hadde litt å leve opp til, mens Victor - vel, gudane skal vite kva han kjende på! At han bare er ein hund tross alt, kanskje? Haha, eg kan (nesten) le av det no, men eg kan lova at det ikkje var mykje morsomt då. Dommar Pål Bådsviks samanfattande kritikk: "Gjennomfører i dag alle prøvens momenter. Konsentrert og målbevisst markør med meget godt minne. Brister i sitt dirigeringsarbeid, samt underkjent søk gjør at hunden ikke kan premieres." Tenk det, feltsøk som brukar å vere stjerneøvelsen vår!.. Nei, kva som gjekk av Victor då har eg ikkje svar på, han var iallfall ikkje på jobb! Feltet låg ved eit skogstjern, men Victor låste seg heilt til vannkanten og såg ut som han ville imponere dommaren med å vise kor flink han er i lengdehopp, frå øy til øy... Synd at det og bading ikkje var del av prøveoppgåvene, då hadde vi gjort det bra!.. For å sei det sånn, humøret mitt på slutten der sto i stil med vèret, det var (bokstavelig talt) ei svart sky over hovudet mitt og det striregna! Min trivelege makker (vi gjekk to og to i par) hadde eit par teoriar om det kunne vere hennar feil, fordi ho måtte blåse inn hunden sin, og Victor som då akkurat var sendt ut, stoppa opp og blei litt satt ut - men slikt skal han tåle. Eller om det var hunden hennar, ein eldre hannhund, som med høg hale "parkerte" Victor - vel, han er vane med å jobbe med andre, så det må han òg tåle. Nei, han var høg som eit hus frå starten av, ikkje klarte han å gå fot og ikkje klarte han å springe rett fram på dirigering - det kokte nok rett og slett heilt over for han! Nullen vi fekk var dessverre fortjent altså. Kanskje vi skal innføre lengdehopp-konkurranse til Norge? ;-)

Søndagen var Victor slik vi kjenner han på plass att, heldigvis! Det var ein triveleg prøve i solskinn, der alle seks EK-ekvipasjane gjekk i lag. Først var det markeringsarbeid på land og vatn, så ein liten walk-up/støkkjakt med markeringer og blinde fremmadsendinger, for så å avslutte med ein drive/klappjakt. Vi gjorde ein bra jobb gjennom heile prøven, det var bare ei markering vi måtte jobba med. Dessverre gjorde det at 1. premien glapp, og vi endte opp med ein 2. pr. Vel og bra det, men ikkje det vi samlar på lenger... Dommar Trond Gjøtterud sin samanfattande kritikk: "Gjennomfører hele prøven på en fin måte. Variabelt mark.arb. Viser styrke i søksarb. Lar seg villig styre. Manglende konsentrasjon på mark. i starten av prøven gir premiegraden."

Jaja, vi får heldigvis ein ny sjanse neste helg, sidan NRK avd. Ringerike og omegn har vist velvilje og latt oss få vere med på deira jaktprøve! :-) På an igjen... I mellomtida er det bare å ynskje alle som deltar på Mesterskapshelgen lykke til! Måtte den beste retriever vinne!