Mentalbeskrivelse Hund for Monsen

Forrige helg gjennomførte Monsen NRK avd. Kongsvinger og omegns MH, en prøve som beskriver en hunds mentalitet. Vi reiste til Nord Odalen tidlig søndagsmorgen og jeg var nervøs og spent, da jeg aldri har vært med på noe sånt før. Målet mitt var å få en nøytral vurdering av min hunds atferd og mentaltilstand gjennom en standardisert test, utført av erfarne dommere. Jeg har trodd at Monsen har vært et nervøst og usikkert individ, men herlighet - hvor feil går det an å ta av sin egen hund!..! Han overrasket meg veldig positivt og jeg er så glad for at jeg meldte han på dette! Vi fikk kommentarer på at han gjennomførte flott, som en god gammeldags labrador skal være. :) MH anbefales alle for å blir bedre kjent med hunden sin, i tillegg til at det selvsagt er nyttig i avlssammenheng.

MH-resultatet til Monsen kan sees her. Noen kommentarer må til:
- Når det gjelder punkt 3. Forfølgelse (av "hare"), så fikk ikke Monsen med seg første forsøket. Han snudde seg mot testleder bak oss da hun ropte på figurant, han trodde sikkert hun skulle kaste noe...
- På punkt 4. Aktivitet var Monsen passiv i 2,5 minutter, men rørte litt på seg siste halvminuttet. At han var rolig så lenge uten noen kommandoer eller noe (og med publikum!) var mer enn jeg forventet, så jeg er meget fornøyd med dette.
- 5. e) Samarbeid v/avstandslek. Han engasjerte seg i lek med figurant til han fikk tak i leken, som han brakte hjem til meg. Han ble nok litt forvirret av at jeg ikke tok imot og ville nok ha fortsatt leken ute hos figurant hvis han hadde fått en oppfordring til det fra min side.
- Kjeledressen og skrammelet brydde seg han ikke noe om. :)
- 8. Spøkelser: Monsen brydde seg ikke om disse før de var kommet helt nærme, da gikk han i forsvar, med full bust og bjeffing. Jeg koblet han fri, han løp straks uoppfordret og alene frem for å undersøke, konstaterte at det bare var vanlige folk og avreagerte momentant. Jeg er veldig fornøyd med dette også!

Jeg har også sammenlignet resultatene til Monsen med gjennomsnittet til labradorer i Sverige: Spindeldiagram.

MHen har fått meg til å se på Monsen med helt nye øyne. At han er sosial, nysgjerrig, leken og samarbeidsvillig visste jeg allerede, men han er jo faktisk også en miljøsterk og balansert hund med mye mot.

Året 2015 med Monsen

Monsen fylte 1 år midt i mai, og planen min var å intensivere jakttreningen av han etter å ha gjennomført konkurransen med Victor i England. Sånn gikk det dessverre ikke...

I starten av juni, mens vi var i England, ble Monsen skadet. Han klarte å hoppe/falle fra verandaen vår, 4-5 m. ned på harde grusunderlaget! Det var ingen vitner, så akkurat hva som har skjedd vet vi ikke. Monsen haltet, hadde skrubbsår og var litt pjusk. Bjørn fulgte med på han og holdt han i ro, men siden han er langt fra like hysterisk som meg når det gjelder hundene, så ble ikke vet. kontaktet. Da mor kom hjem ble det andre boller. Da hadde Monsen sluttet å halte, men han var hoven og varm i høyre håndledd. Vi fikk time hos vet. til undersøkelse og røntging av hofter og albuer samtidig. Veterinær var sikker på at det ikke var brudd siden Monsen ikke viste halting, og han anbefalte ro (kun korte turer i bånd), Rimadyl og evt. laserbehandling. Vi gikk for dette, inkl. laserbehandling, inneforstått med at det ville kunne ta tid før han var helt bra igjen. Jeg stusset litt over at vet. ikke ville ta røntgenbilde av håndleddet når Monsen først var dopet ned for HD- og AD-røntging, men stolte på vet. da vi har vært fornøyde med han tidligere. Følte meg likevel ikke tatt på alvor og ivaretatt, så da Victor ble skadet ca. en måned senere oppsøkte vi en ny vet., en med tilleggsutdanning innen kiropraktikk. Måten vi ble tatt imot og behandlet hos Signe v/Aktivet var fantastisk! Så da ble både Monsen og Victor pasienter hos henne.

Signe kjente over Monsen og fikk tatt røntgenbilde av håndleddet. Vi fikk bekreftet at det ikke var brudd, men skade var det. Håndleddet er komplisert, med mange bein og ligamenter. Knoklene skal ha rene linjer, men vi kunne se at det var et par knokler med urene kanter. For å kunne konkludere mer nøyaktig akkurat hva slags skade det var snakk om måtte vi ha tatt andre typer bilder, men det innebærer store kostnader. Behandlingen ble laser (lærte da at dette skal utføres ofte i starten, så den laserbehandlingen Monsen allerede hadde fått hadde nok hatt minimal effekt), kiropraktikk, ACP og forsiktig/kontrollert aktivitet med en støtte rundt håndleddet. ACP er relativt nytt og banebrytende behandlingstilbud for dyr i Norge. Det ble gjennomført ved at blod fra Monsen ble tatt ut, sentrifugert og plasma ble skilt ut, for så å sprøytes tilbake direkte i og rundt skadestedet. Det er denne plasmaen som kalles ACP og den skal optimalisere vevsheling. Rehabiliteringen inkluderte vanntredemølletrening, kiropraktikk, balanseøvelser og andre egenøvelser, samt korte gåturer i bånd på mykt underlag.

I august begynte jeg så smått å la Monsen løpe korte økter på flatt og mykt underlag og trene litt apportering, med støttebandasjen på selvsagt. Det viste seg at vi hadde gått for fort fram, og vi måtte ta  det med ro igjen. Var ikke lett, Monsen hadde vært rimelig hyper før skaden, nå var det ekstremt! I september prøvde vi oss igjen på litt mer trening, men atter en gang viste det seg å være for tidlig. (Ved begge tilbakefall haltet han ikke, men ble hoven og varm i håndleddet.) Sukk... Det har vært en tøff høst, hvor hundeholdet har vært skikkelig dritt, som stamgjester ved dyreklinikken. Til tross for forsikring koster det, og med to skadede hunder har det vært trasig tomt i pengepungen. Og ikke minst, så kjedelig som det har vært, både for meg og hundene! I november fikk Monsen en foreløbig og forsiktig friskmelding av Signe. Da kunne vi begynne å trene han opp igjen, men fortsatt unngå belastninger. Det er viktig å holde han sterk, så vi har trent på balansepute, svømming, kjettingtrekking og turer i ulendt terreng. Først med støtte og så fjernet vi den etter hvert.

Så hva er status nå da? Han er fysisk sterk og i fin form heldigvis, men jeg er innstilt på at han sannsynligvis alltid vil ha en svakhet i dette leddet... Tusen takk til Signe & Co. v/Aktivet for all hjelp! Frustrerende nok har vi nå fått nye utfordringer. Psyken til Monsen har nok ikke hatt godt av at kroppen ikke har fått fri utfoldelse og sosialisering gjennom et halvår av den verste hormonelle unghundsperioden... Nå sliter vi med reaktiv og utagerende atferd overfor fremmede hunder. Er lei meg og oppgitt over dette, og igjen er vi tilbake hos vet. Denne gang en som også har spesialisert seg innen atferd. Håpet er at trening (fysisk, mental og sosial) og profesjonell oppfølging skal fikse det... Monsen er bare søt og snill hjemme på Skogen, og arbeidsmessig har han en enorm motor, så vi må bare få på plass en større selvsikkerhet og trygghet hos han.

Året 2015 med Victor

På tide med en årsberetning. Året har vært en berg-og-dalbane for begge labradorene. Tar de hver for seg.

Etter en vellykket påskeprøve (2 x 1EK) var pinsearrangementet neste konkurranse. Utstillingen gikk bra, med Very Good og 2. pl. i bruksklassen. Working Testen gikk sånn middels, med 79 poeng, men det holdt til en 4. pl., kan ikke klage.

The Kennel Club International Retriever Team Event 2015 var neste begivenhet, et realt høgdepunkt! Vi var en av fire ekvipasjer som var så heldige å bli tatt med på det norske laget som skulle konkurrere i England 4.-5. juni. Ingen på laget hadde vært med på noe lignende før, så spenningen var særdeles stor! Hvordan ville nivået på oppgavene og våre medkonkurrenter være? Hva med terrenget? Hadde vi noe å gjøre der i det hele, blant Europas toppekvipasjer? Gleden var desto større da vi etter første dagens poster fikk vite at vi lå som nr. 4 blant de 9 landene! Og da vi faktisk klarte å beholde 4. plassen etter dag to var lykken komplett! Så klart, det hadde ikke gjort noe å stått på pallen, og flere vil kanskje undre om 4. pl. er så mye å rope hurra for... Men for oss som reiste ned uten noen forventninger var det utrolig stas å komme så langt!

Team Norway: Helen m/Falcon, Therese m/Victor, Cathrine m/Whip, Kari Anne m/Ynni

I forkant av Englandsturen klarte selvsagt Victor å skade seg under trening... Han snublet nedi et hull på jordet mens han var på full fart ut for å hente en dummy. Venstre håndleddet fikk seg en trøkk, med påfølgende halting. Utrolig frustrerende! Vi hadde ingen reserver til Englandslaget, så det var bare å reise. Victor haltet ikke da vi var i England, men han fikk ikke trent noe særlig. Heldigvis gjorde han jobben sin greit. 

Da vi kom hjem bestemte vi oss for å henge oss på Cathrine og hennes hunder, og bli med til Danmark for å delta på WT og B-prøve i juli. Igjen var vi uheldige og Victor pådro seg en ny skade i forkant. Denne gangen var det venstre skulder som fikk seg en smell under trening på myra. Det som skjedde var at han bråstoppet på mitt stoppsignal, men ble hengende fast i myra da han skulle snu seg mot meg, og fikk da en vond strekk/vridning. Det kan gå litt hardt for seg når Victor er på jobb, han sparer seg ikke! På godt og vondt... Vi valgte å gjennomføre Danmarksturen siden han ikke haltet, men prestasjonene der bar preg av at han ikke var helt seg selv. I tiden som fulgte ble vi stamgjester hos veterinær og kiropraktor, Signe, ved Aktivet i Nittedal: Kiropraktikk, laserbehandling, Cartrophen-injeksjoner, kontrollert aktivitet og hjemmeøvelser ble behandlingen. Victor ble bedre og vi prøvde oss på Retrievermesterskapet siste helgen i august, men igjen - Victor var ikke helt seg selv, og prestasjonene uteble. Vi fortsatte med behandling, rehabilitering og styrketrening utover høsten, og Victor ble bra igjen. Stor takk til Signe, som er så faglig dyktig og serviceinnstilt!!

I slutten av oktober deltok vi på en A-prøve i Norge, men pga. førerfeil/misforståelse fra min side røk vi dessverre ut underveis. Vi fikk dessverre ikke deltatt på noen A-prøver utenlands.

I November deltok vi på Eliteprøven, som ble avholdt som B-prøve. Første dag gikk vi til 2. pr., men fikk likevel gå videre til finalen andre dag, med blanke ark. Denne dagen gikk vi til 1. pr., ble ikke plassert, men fikk en fin trøstepremie i form av å være ene dommerens favoritthund! :-) 

Vi avsluttet sesongen i 2015 som året før, med å vinne klubbmesterskapet i jakt - moro! I tillegg ble Victor årets dual purpose labrador. Alt i alt, til tross for skader, har det vært nok et fint år med min beste venn med min side. :-)

Status og planer framover

Det er jammen godt at jeg ikke lever av å blogge..!.. Tiden går og litt har det da skjedd siden sist.

Kort oppsumert: I januar reiste Team Victor sammen med Rønnaug og Sofi til Sverige for å delta på A-prøve. Der møtte vi enda en norsk ekvipasje, Frank og Otto, og jammen tok ikke alle tre norske ekvipasjer med seg 2. pr. hjem! Veldig fornøyd med Victors innsats på prøven! En trivelig dag med passe mengder fugl, i eksotiske omgivelser, med både harer/kaniner, hjortedyr og villsvin som besøkte oss på driven! :)

I mars startet Monsen sin karriere, ved å delta i blåbærklassen i årets jaktcup i regi av Norsk Retrieverklubb avd. Oslo & omegn. Hmm, hva skal vi si om Monsen da? En søt og morsom gutt, med mye energi og lite fokus, og noe sent moden ja...

Team Victor deltok på avd. Østfolds påskeprøve, hvor målet var å kvalifisere oss til høstens eliteprøve, hvor det kreves 1.EK fra norsk prøve for å få starte. Og jammen... Herlige hunden min, fiksa 1. premien begge dager og til og med prisen for dommers favoritt andre dagen!! Ekstra moro var det at vi delte denne plasseringen med helbroren til Victor! Så det var en stor dag for Carmals-hunder i Norge denne dagen. :D Gratulerer så mye til Benny og Ove med 1. og dermed tittelen Norsk Jaktchampion! Og takk til NRK avd. Østfold v/Trond og Anne Lise m/medhjelpere og dommere for en super prøveopplevelse!

Neste på planen nå er å delta på Working Testen ifm. pinsearrangementet til NRK, vi skal på en treningsdag med Daniel Higgs i regi av Meneo Hundesenter og sist, men ikke minst: Første uka i juni reiser vi til England for noe som må sies å være høydepunktet i karrieren til Team Victor. Da skal vi få være med å representere Norge på International Retriever Team Event, noe vi selvsagt gler oss enormt til! :D Må si at jeg føler meg beæret over å få denne muligheten. Spennende tider altså :)

Og for å få delta på prøver/konkurranser i England må vi søke om og få innvilget dette.. :)

Hundeåret 2014 oppsumert

Årets siste dag, og det er på tide å ta et tilbakeblikk og oppsummere hundeåret. Etter et supert 2013, der Team Victor endte på 3. plass i kåringen "Årets jaktretriever", var forventningene for 2014 høye! Dessverre gikk det ikke som tenkt, 2014 ble preget av håndleddskaden og resultatene har uteblitt. Vel, selv om Victor ikke har kunnet hevde seg på jaktprøver og working tester, så kan han jo vise til andre resultater... To valpekull har han vært med på å produsere i år! Det er noe som gleder meg stort og er jo faktisk et av de større målene for Victor som vi har nådd, nemlig videreføring av hans gode gener!

Etter en stille vinter fikk Victor besøk av Drina i mars. Resultatet ble seks velskapte valper hos Lars og Charlotte, ved Kennel Michno i Danmark, den 13. mai. Heldigvis fikk vi besøkt og hilst på alle i sommer før de startet på sine nye liv hos de heldige eierne sine. :) Fikk også sett på IWT lørdagen, gøy å se så mye bra retrieverarbeid og heie på de norske deltakerne!

I slutten av mai var det uttakkonkurranse til IWT. Det var da Victor slo opp skaden fra høsten før, og det til gagns!.. :( Alle planlagte aktiviteter ble avlyst, det ble veterinærbesøk, fysioterapi og drøye to måneder med skritting i bånd, før vi kunne starte en gradvis opptrening igjen. Heldigvis fungerte opplegget til rehabiliteringsterapeut, Nina Egeberg, og veterinær, Anders Grøndahl, og Victor kunne friskmeldes i august. En stor takk sendes spesielt til Nina ved Harmoni Hundemassasje! Vi nådde målet vårt om come-back til Mesterskapshelgen 6.-7. september, og vi gjorde det til og med bra! :) Lørdagen var offisiell Working Test, der vi endte på 4. pl. med 93 poeng, og vi gikk dermed videre til søndagens finale i retrievermesterskapet. Med ny skade, denne gang i ene øyet til Victor, gikk det ikke like bra den dagen... Det viste seg at Victor hadde fått et sår på hornhinnen, noe som heldigvis gikk relativt raskt å behandle.

Semifinalen Mesterskapshelgen. Foto: Halvard Abildsnes

I sommer fikk vi hjem Victors førstefødte, Michnos Lars Monsen, noe som selvsagt medførte mye valpeaktiviteter: Bli kjent, sosialisering, miljøtrening, valpekurs og masse kos!

Høsten har ellers vært hektisk, med mange aktiviteter også med Victor. Vi har vært med på jakter og fått apportert litt, samt apportert på tre større jakter i forbindelse med A-prøver: Først i Norge, så i Danmark og til slutt i Sverige. Beste resultatet ble 2. premien i Norge, men innsatsen til Victor er det lite å utsette på. Han viser seg som en meget god jakthund, og har imponert både meg og andre! :D Vi trenger bare mer erfaring med disse krevende settingene, det er ikke noe vi får trent på i Norge dessverre. I tillegg skal man ha en god dag og en porsjon flaks, det er det ingen tvil om!

Konkurransesesongen ble avsluttet med klubbmesterskap i jakt den 26. oktober. Det var walk-up i eliteklassen, mange gode prestasjoner og veldig jevnt i toppen... Til slutt viste det seg at det var Team Victor som gikk av med seieren og ble klubbmestere 2014! Etter det året vi har hatt var det ekstra deilig å kunne avslutte på denne måten! :)

Og nå for tiden gleder vi oss over valpekullet til Victor og Cilla: Åtte velskapte valper født den 21. november, hos Kennel Labbsport ved Anne Abildsnes i Levanger. Ta en kikk på bildene på hjemmesiden, verdens vakreste valper der! :)

Når det gjelder de andre hundene i familien, så koser Shira seg fortsatt med pensjonisttilværelsen og Melvin har vært med på flere hjortejakter i høst. Begge to har tatt veldig godt imot vårt nye flokkmedlem, og de både leker med og oppdrar Monsen.

Takk til alle hundevenner der ute for støtte og mange fine stunder sammen i året som har gått! Ser frem til å se dere alle på treninger, samlinger, kurs, konkurranser og prøver i 2015! :)

A-prøve i Danmark, lørdag 18. oktober

For andre gang i vårt liv har eg og Victor deltatt på A-prøve i Danmark, vinnerklasse. Vildmosen, nord Jylland, denne gang. Monsen har òg vore med på tur til fødelandet sitt. Charlotte og Lars var så greie og opna heimen sin for oss. Veldig hyggeleg å få koma på besøk, takk for gjestfriheten! Så til prøven... Tenkte eg skulle skrive og fortelle litt om opplevinga då det er heilt annleis enn noko prøveopplegg vi kjem i nærleiken av i Norge! Eg kjenner meg heldig som har ein hund som er kvalifisert til å starte, og det er noko eg anbefaler alle som har muligheten til å få med seg. På akkurat denne prøven var det faktisk ein ledig plass til og med!

For å ta det siste først: Det blei ingen premiering el. plassering på oss, men vi tar med oss det som var bra og den erfaringa opplevelsen har gitt.

Oppmøte på gården var kl. 8.15, med parole kl. 8.30, der vi blei ynskt velkomen, fekk info. og ein liten tår å styrka oss på, el. roa nervene med - alt etter som.. ;) Det var fokus på sikkerhet, eit viktig poeng med så mange skyttarar og folk til stades. Prøvestart var kl. 9. Då pressa alle 11 hundeførarane, 11 hundane og 3 dommarane seg saman på eit lasteplan og ein hengar, for å bli frakta ut i terrenget. Trangt ja! Imponerande kor bra hundane takla dette, til og med Victor som aldri før har vore med på liknande! Vel, på turen mellom første og andre såte hoppa han av i fart, så det blei nesten litt dramatisk der ei stund.. ;)

På første såte sto vi på linje med skyttarane, fordelt i grupper på grupper à 3-4 ekvipasjer per dommar. Vegetasjon bak oss og uendelege jorder framfor oss. Vi sto å venta mens eit lag med drivarar klappa opp fugl frå vegetasjonen bak oss. (Dei brukte forresten både springer spaniel, vorsteh og jaktlabrador til denne jobben.) Det kom ein del ender og jakta var i gang. Dei fleste fuglane landa framfor oss, spredt i ulike avstander på jordene. Og då var det bare å starte apporteringa. Vi fekk etter tur anvist område av dommaren der han ville vi skulle hente fugl. Eg var litt spent på korleis Victor ville reagere på krikkendene, sidan han ikkje er vane med desse, men han var heilt spontan i apporteringa. Ein positiv ting eg tar med meg! :) Ein annan positiv ting var at han var roleg og fokusert i passivitet ved fot. Og igjen viste han ein fantastisk viltfinnerevne - full av jaktlyst! Det som ikkje var fullt så bra var at jaktlysta og iveren tok litt overhand, slik at han etter nokre apportar blei ulydig på ei dirigeringsoppgåve. Han høyrde ikkje på stoppsignalet mitt før eg hadde blåst gjentatte ganger i fløyta, noko som førte til anmerkning frå dommaren. Av fire ekvipasjar i gruppa vår var vi likevel blant dei to som gjekk vidare til neste såte. Eine ekvipasjen som rauk ut var uheldige og opplevde det som typisk fell mange på A-prøve: Hunden er ute og jobbar og leitar etter ein spesiell fugl (dommaren har anvist området), men så fell det ein ny fugl like i nærleiken av hunden og hunden går for den i staden for... Jakta fortset nemleg mens hundane jobbar. Fort gjort å ta feil fugl i slike situasjonar altså. Her kan dåke sjå eit kjempefint bilde av Victor i jobb på første såte (fotografert av Jan Jørgensen): http://retrieverfoto.dk/n-jch-carmals-kitas-prince/

Vi forflytta oss til eit nytt område og igjen blei vi ståande på linje med skyttarane langs jordekanten mens vi venta på at drivarane skulle få opp fugl frå eit område med tett vegetasjon. På denne såten fungerte Victor heilt perfekt! :D Han var så roleg og fokusert! La seg til og med ned når det ikkje kom fugl. Han markerte det som fall, og fekk tatt ein "runner" (ein skadeskoten fugl som prøver å stikke av til fots..) til og med. Det var bare ein gang eg måtte gripe inn og hjelpe han litt og då høyrde han umiddelbart og fann fuglen med det same. Så av dommaren på denne såten fekk vi bare ros og til og med ein + foran makkerekvipasjen! :)

Skyttarane, drivarane og fangsten blei frakta på denne traktorhengaren

Etter ein lunsjpause med servering av brødmat og brus/øl var det på an igjen i eit nytt område. No var vi bare fem ekvipasjar som fortsatt hang med på prøven, men alle måtte vere med ut for å apportere - det var jo rundt 20 skyttarar! Denne såten viste seg å bli tøff! Vi fem som var igjen blei ståande på linje, med skyttarar både framfor oss og på sida. Det var både grasjorde og skog/bush/tett vegetasjon framfor oss. Her kom det veldig mykje fugl! Det blei jo rett og slett umogeleg å markere alt som fall! Likevel var Victor fortsatt roleg. Problemet byrja når tredje person på rad blei ståande rett framfor oss å fløyte og fløyte på hunden sin (dei hadde fått anvist eit område der det viste seg å ikkje vere fugl...). Victor stressa seg opp, pesa høglydt og pesinga gjekk over i ein rar lyd, ei slags ralling/knurring - vanskeleg å forklare, men det var ikkje piping. Ikkje så høglydt at dommarane sa noko, men at dei høyrde det og lurte på kva dette var (akkurat som meg!), det er eg rimeleg sikker på... Sukk, han som hadde vore så roleg og fin på dei forrige såtane! At det regnar fugl taklar han utan problem, men mykje fløyting er visst verre for han.. :-o Vel, då den mest intense fløytinga ga seg, ga Victor seg òg. Igjen henta han ein "runner" på flott vis og gjekk så ut i rett linje der eg sendte han og fann fugl. På tredje fuglen vi fekk anvist blei det litt meir klabb og babb... Fuglen var på graset, men Victor trakk veldig mot skogen der det hadde gått ned mykje fugl. Eg klarte iallfall å stoppe han denne gangen, men det blei for ineffektivt syntes dommarane og eg fekk beskjed om å kalle heim. Nestemann fann fuglen (var ikkje barebare for den ekvipasjen heller må eg få sagt) og "eyewipa" oss, og dermed var vi ute. Vi blei likevel ståande på linja og no var Victor meir roleg igjen.

Ikkje plass til heile viltparaden på bildet!

Det var mykje fokus på dirigeringsarbeid gjennom prøven, noko som overraska meg. Vi sendte på anviste områder i opent terreng (der jegaren i stor grad kan finne og hente fuglen sjølv) og brukte ikkje det tette terrenget i prøvesamanhengen. Så vi fekk i liten grad vist sjølvstendig søksarbeid i vanskeleg terreng og utholdenhet. Det var òg veldig lange avstandar innimellom, men det er vel sånn det skal vere i vinnerklasse. I Danmark er vinnerklassen på A-prøve rein konkurranse, her er det om å gjere å finne beste hunden rett og slett. Dei fire beste (viss det står så mange att til slutt) blir plassert og nr. 1 får Cert. Viss denne er fullcerta (har det som skal til for championat) går Certet til nestemann viss dommaren meiner denne har Certkvalitet (CK). Ein kan bli plassert utan å nødvendigvis å få tildelt CK. Gratulera så masse til lørdagens 1. vinner, Boye Rasmussen, som fekk sitt siste Cert og dermed fekk tittelen Dansk Jaktchampion på sin labrador! Godt gjort! Viltparaden viste at jakta hadde resultert i 300-og-eit-eller-anna stk. fugl! (Eg skjønar ikkje danske tal...) Forståeleg då at ein er heilt avhengige av effektive retrievere! Det var  no mest stokkender, ein heil del krikkender, fasaner og nokre små, fine hønsefuglar. Det er mykje fugl på ein dag altså! :-o Litt andre forhold enn det vi er vane med her i Norge altså... Dette tatt i betraktning, det trøkket som er på slike jakter, så er eg veldig nøgd med min og Victors innsats, og at vi hang med så lenge som vi gjorde! Vi har minimal erfaring med slikt, så det er nyttig å ha med seg vidare sjølv om det ikkje vart noko plassering. Det at danskane er så hyggelege var òg med på å gjere det til ei god oppleving! Fekk fleire fine kommentarar på hunden min og jobben han gjorde - det er deilig å vere norsk i Danmark! ;)

Beste reisefølget - takk for turen, gutta boys! :)

På tide med ei oppdatering

No er det jammen lenge sidan sist - og det har skjedd MASSE! Eg får rett og slett ta ei oppsumering av det viktigaste slik at vi er à jour att...

Etter over to månadar med bare skritting i band og svømming, kunne Victor endeleg byrja å trena igjen: Teknisk jakttrening, muskelstyrke og kondis/uthaldenhet. Lykka og lettelsen var sjølvsagt uendeleg stor over å kunne friskmelde han, etter å ha måtta avlyst alle planlagte aktivitetar i sommar. Målet var opptrening gjennom august måned og "come back" ved Mesterskapshelgen 6.-7. september. Etter endt første dag på mesterskapet kunne eg heldigvis konstatere at alt gjekk etter planen: På dagens offisielle Working Test endte vi opp med 93 poeng (av 100), plassering (4 WT-elite) og ikkje minst semifinaleplass! :D Søndagen hadde Victor vore uheldig med eine auga sitt (var raudt og han klarte ikkje å halde det ordentlig oppe), men vi lot det stå til. Om det var pga. auga, eller kva, det haldt ikkje til finaleplass. Til tross for fin walk-up og spikra minnesmarkering - det blei for omstendeleg dirigeringsarbeid. Det var himla lang avstand, med masse trær i vegen og vi rota oss vekk både eg og Victor... Uansett er eg strålande nøgd med at vi kom så langt som vi gjorde! :) For øvrig viste eit veterinærbesøk dagen derpå at Victor faktisk hadde fått eit sår på hornhinna, som vi har behandla i ettertid.

Semifinale Mesterskapshelgen. Foto: Hallvard Abildsnes

Ellers så har vi utvida flokken sidan sist! Vi har fått i hus Victors førstefødte! :D Michnos Lars Monsen er like snill og god som sin far. Veldig lik i atferden faktisk, ein roleg, forsiktig og fin fyr som logrer med heile seg og har mange av dei same faktene som far sin. Blir spennande å trena han, men han får vere kvalp, og hittil har vi hatt mest fokus på sosialisering og miljøtrening. Vi kosar oss på apporteringsforberedende valpekurs og det er generelt mykje kos med ein liten sjarmør i hus. :)

Far og sønn. Monsen er 15 veker gamal på dette bildet

Det er nye kvalpar etter Victor på gang! :D Utruleg kjekt at Anne ved Kennel Labbsport ville bruke Victor til sitt andre kull på Cilla. Vasegaard's Pips Cilla er ei trygg, triveleg og sosial tispe etter gode jaktlinjer. Dette blir labradorer med stor arbeidslyst og -kapasitet! Intelligente, agile, med godt temperement, "strong will to please" og sjølvsagt vannpasjon - iht. rasestandarden:) Begge foreldredyra har god helse og er fri for hofte- og albuedysplasi, fri for augesjukdomar (inkl. PRA), fri for CNM, EIC og SD-2. Anne skal behalda ein kvalp sjølv, og hadde eg ikkje hatt Monsen ville eg nok hatt ein eg òg, for dette er ein kombinasjon eg har stor tru på. Spennande tider altså!

Til slutt må eg bare nemna at eg og Victor deltok på A-prøve den 3. oktober, og han fekk vist seg som den gode jakthunden han er! 1. pr. hund med alle nødvendige egenskaper på plass, men dessverre måtte vi trekkast ein premiegrad pga. eit lite "hjernedrypp" undervegs. Det var på eit tidspunkt då Victor kom inn med fugl at han plutseleg hadde mista retningssansen og ikkje fann meg att - det blei for ineffektivt då. Men ellers var han suveren og fekk vist markeringsevne og styrbarhet/lydighet, sjølvstendig søk/jakt/viltfinnerevne, med bl.a. to eye wipes og ein runner - moro var det!