mandag 23. januar 2012

Lauryn Hill i Oslo Spektrum 21. januar

Som dåke skjønar av tittelen kjem ikkje dette innlegget til å handla om hund... På oppfordring frå Aud Grete skal eg skriva litt om opplevinga mi på laurdagen.

På laurdagsettermiddag sat eg inne og hadde pause frå maling i nyehuset. Kikka på facebook, og der var det ein status som lyste mot meg: "Noen som har lyst på to gratisbilletter til Lauryn Hill i kveld?" "Jaa!!" Og vips, så var billettane mine! :-D Takka vere Lene som eigentleg hadde vunne dei dagen før, men ikkje kunne gå, og Stefan som annonserte dei på si fb-side:-) Då var det bare å finne ein makker... Gubben ville ikkje vere med og eg begynte å ringe rundt. Rundt kl. 17 på ein laurdag var ikkje det bare, bare... Enda på visa var at eg ikkje fekk nokon med meg! Men det betydde jo ikkje at eg ikkje kunne gå aleine! Eg som hadde hatt lyst til å gå på denne konserten sidan det blei annonsert at Lauryn Hill skulle koma til Norge - men hadde vurdert at det blei for dyrt å bruke pengar på no...

Å gå aleine på konsert i Spektrum har eg vel ikkje sett for meg at eg skulle gjere og det føltes litt rart å stå aleine (blant 4500 andre!) i ventetida før showet starta... Godt ein har smartphone å leike seg med! ;-) Og det var definitivt verdt det - til tross for at dama ikkje kom på scena før to timar etter annonsert!.. Heldigvis hadde ho ein bra DJ som varma opp publikum med mykje god hip hop, r'n b, reggae, rap, m.m.

Hill entra scena i eit, etter mi meining, snålt sceneantrekk: Langt skjørt, bluse og pelsjakke - som ho beholdt på til tross for at svetten sila! Ho hadde ikkje gjort noko spesielt med hår og sminke, så kva ho har brukt så lang tid på bakom scena er ikkje godt å sei... Det er ein del år og 6(!) ungar sidan sist eg såg ho i rampelyset, og eg hadde nok ikkje kjendt ho igjen om eg ikkje visste kven som sto foran meg... Eg var forresten veldig heldig med plasseringa mi: Eg blei ståande bare 5-6 m. frå scena! Og sjølv om intimsfæren min blir rimeleg punktert under sånne omstendigheter og det er slitsomt å stå er det verdt å kunne rocke med!:-) Spesielt i dette tilfellet, når det ikkje var noko storskjerm eller fancy show, bare Ms. Hill med bandet.

Ein litt hard, rocka liten variant av Killing me softly var åpninga, før ho fortsatte med låtar frå "The Miseducation of Lauryn Hill". Etter kvart tok ho oss tilbake til The Fugees-tida og sang nokre låtar frå den epoken, noko som verkeleg fekk opp stemninga! Alle sangane var på ein måte remixa litt, men det gjorde ingenting, stemma var like rå som før, ho rappa like bra og hadde bra energi! Litt dårlig lyd trekker noko ned på totalinntrykket, og at ho ikkje tok særlig kontakt med publikum. Eg har inntrykk av at ho er litt eksentrisk, og det er vel normalt for musikalske genier.. ;-) Vi dansa og sang med likevel og det verka som om folk generelt var nøgde:-) Dei profesjonelle anmeldarane har ikkje vore like positive, men eg kom ikkje på konserten med noko kritisk innstilling, eg var bare takknemlig for at eg fekk sjansen til å oppleve Lauryn Hill tross alt:-)