torsdag 4. mai 2017

FRA "MONSTER" TIL MESTER!

I går var det gjort: Monsen besto den siste testen og er nå blitt godkjent narkotikahund klar for aktiv tjeneste i politiet! 😃 For en reise det har vært for han, fra han vokste opp hos oss på Skogen, til han som toåring flyttet vestover, og nå, nøyaktig ti dager før treårsdagen sin, gikk gjennom siste nåløyet. Og Monsen gjør selvsagt ingenting halvveis, han gir ALT han har, og han var faktisk den eneste av ni hunder som ble godkjent i denne runden. Hvem ville trodd det for et halvannet år siden?

Foto: Kjæledyrfoto 

For å bli godkjent som tjenestehund stilles det tøffe krav til ekvipasjene og de må gjennom flere tester. Først må unghundene gjennom politiets mentaltest for å få lov til å utdanne seg, det er nivåtester underveis, før de endelige godkjenningstestene. Monsen har vært på Kongsvinger nå og gjennomført disse testene som går over flere dager. Det går på lydighet og flere ulike spor- og søksoppgaver, bl.a. bilsøk. Nervepirrende for hundeførerne, som har jobbet hardt og lenge for å nå målet sitt.

Hadde Monsen vært en gutt på to bein ville han trolig fått ADHD-diagnose og  kanskje noe attåt... Han har et energinivå ut av en annen verden, har vel egentlig bare to gir, er rimelig hyper og en tøffing som vil ha tempo og action (ekstremsport har han prøvd seg på før!..). Når en dyktig og stødig hundefører klarer å kanalisere alt dette inn i en av Monsens favorittaktiviteter, søksarbeid, da har vi oppskriften på suksess! Å få være enehund og få muligheten til å jobbe fulltid med å bruke nesen sin er nok drømmelivet for Monsen. Med tanke på at vi to ikke klarte å få ting til å fungere sammen, så kunne det ikke endt bedre for Monsen. I stedet for å føle meg mislykket som hundeeier og -fører, velger jeg å være glad og stolt, samt sole meg litt i glansen... 😉 Noe må vi da ha gjort riktig på veien, både oppdrettere Charlotte og Lars, og undertegnede, når avkommet har blitt til samfunnsnytte! Det er hyggelig å få ros fra Monsens nye eier og fører for å ha lagt et godt grunnarbeid. Det varmer også å høre utelukkende godord om Monsen.

Tusen takk, Leiv Kjetil, for at du tar så godt vare på Monsen! Det er godt å se hvor glade dere er i hverandre og det er tydelig at dere har blitt ett veldig sammensveiset team. Du har bygget opp Monsen og talentet hans, og fått frem potensialet i han på imponerende kort tid, og dette er bare starten for dere. Ønsker dere alt godt videre i det viktige arbeidet dere gjør! 💙

Vi savner deg, Monsen, men du har en viktig jobb å gjøre, Supermannen vår!

mandag 12. desember 2016

Deilig å være norsk i Sverige!

Lenge har jeg hatt planer om å få besøkt Victors oppdrettere igjen, Anders og Mirjam v/Carmals. Og jeg har hatt lyst til å stille Victor på A-prøve i år - så da dette nå lot seg kombinere var det duket for en real jakthelg i Skåne. Reiste ned uten særlige forventninger, men jammen har team Victor vært heldige og fått oppleve mye på få dager!

Ankom SENT torsdagskvelden, etter å stoppet innom bl.a. Nordby kjøpesenter på vei nedover. Klarte faktisk å ta feil av Strømstad og Svinesund - så da jeg skulle videre fra Nordby til polet (i Strømstad) havnet jeg nesten tilbake i Norge, altså i Svinesund! At det går an!! Haha, hjernen min har visst problemer med ord som begynner på samme bokstav og er like lange, f.eks. er jeg aldri helt sikker på om jeg kjører Suzuki eller Subaru... :-D

Natt til fredagen var preget av lite/dårlig søvn, sover alltid dårlig første natta på nytt sted (blitt sånn på mine eldre dager..), og var fryktelig nervøs! Bruker sjelden å være det, men med A-prøve er det annerledes. Føles så utenfor komfortsonen min å konkurrere i noe jeg ikke får trent skikkelig på... For de som leser dette og ikke er kjent med stammespråket i retrieververdenen, så er A-prøve en bedømming av apporteringsarbeidet under ordentlig jakt, til forskjell fra B-prøve, hvor jaktsituasjoner simuleres ved kasting og utlegging av dummyer i stedet for å jakte på levende vilt. På B-prøve er det like oppgaver for alle ekvipasjer, mens på en A-prøve vet du aldri hva som skjer og hva slags oppgave du vil få... Enkelt forklart. Siden vi har liten vilttetthet i Norge (i hvert fall av det retrieveren brukes på!) er det altså få treningsmuligheter, og hundene blir ofte ekstremt heite når det da plutselig smeller med skarpt og det daler ender og fasaner ned fra sky...

Victor var kjempefin på prøvedagen! Først var det et andedrev hvor vi fikk gjennomført en fin apport. Så var det fasanenes tur. Igjen fikk vi til en rimelig bra apport, en dirigering på en fugl vi ikke hadde sett falle, men fikk anvist fra dommerne. Så var vi heldige: Vi fikk en løper! Altså en skadeskutt fugl som drar avgårde. Victor dro rett ut og hentet den, sånt er fint å se og gir pluss i boken. Heldigvis slapp vi prøvedeltakerne å avlive fuglene selv... Ved fjerde fugl, en dirigering til en fugl vi ikke hadde sett falle, var vi ikke fullt så heldige el. flinke... Fikk sendt Victor avgårde på en fin linje ut i det anviste området, men han hadde tilsynelatende problemer med å finne fuglen. Det blåste fælt og vanskelige vindforhold var helt sikkert noe av årsaken (hunden etterpå hadde også problemer). Victor var lydig og fulgte mine signaler, men det tok tid før han endelig plukket fuglen. Dommerne mente at Victor visste om fuglen, men vegret seg for å plukke den, noe som da selvsagt trakk voldsomt ned. De mente det kom av publikums tilstedeværelse i nærheten, at han plukket fuglen da han fikk ryggen til dem. Hvem vet, det kan hende Victor ble litt trykket av alle menneskene og hundene som kanskje sto litt for tett på området han skulle jobbe i - han er jo en sensitiv og høflig hund som ikke vil ta noe som tilhører andre... Vi var på dette tidspunktet bare fire ekvipasjer igjen av de 13 startende og siden alle hadde belastninger på arbeidet sitt ble prøven avsluttet der og da: Med en 1. pr. uten CK, en 2. pr. og en 3. pr. til meg og Victor. Jeg var uansett veldig fornøyd med Victor, han var så rolig og fin på linja! :) Vi fikk være med å apportere resten av dagen da jakten fortsatte selv om prøven var avsluttet. En fin erfaring for oss.
Victor med en flott kongefasan!
Vi venter... Legg merke til skytteren med spaniel foran oss.
Lørdagen tok Anders meg med til sine gjestfrie venner ved Filkesboda Skog & Natur (fantastisk fint sted!) hvor vi fikk frokost og kaffe før dagens storviltjakt, en ny opplevelse for meg. Jeg var så heldig at det kom en elg vandrende inn på den posten hvor jeg fikk være med og den unge oksen endte sine dager der. Et villsvin ble skutt på en annen post. Etter storviltjakta ble det tid til en liten andejakt før det ble mørkt. Noen bilder fra dagen får tale for seg.
På elgpost
Fint!

Lunsjen var pølser av villsvin og dåhjort - NAM!

Antallet ender var doblet innen ettersøket var ferdig takket være Art og Victor.
Avsluttet dagen med Anders sin abbor-middag, nok en førstegangsopplevelse og for ett herremåltid!

Søndagen fikk jeg først sett på Carmal's K's Dee under trening, en tispe som både har egenskapene og eksteriøret med seg! Etterpå tok Anders meg med på fasanjakt i egen bakgård omtrent, og hans tre år gamle labrador, Carmal's Keen Art, fungerte både som støtende spaniel og apportør. Vi inntok lunsj sammen med Mirjam og hennes elever på jaktkurs før Art og Victor fikk seg en treningsøkt med dummyer. Imponerende og inspirerende å se hvor godt trente Carmal's sine hunder er! De vet virkelig hvordan de skal bruke nesene sine og viser enorm utholdenhet og intensitet i søksarbeidet sitt. De læres til og med å jobbe som en spaniel og er uunnværlige hjelpere ved småviltjakter!

Nå blir det ande- og fasanmiddager her. Vi driver ikke med jakt bare for "sportens" skyld tross alt, men vi høster av naturen, og det skal gjøres med respektfull viltbehandling. Jeg og Victor har hatt det helt topp denne helga, og det er godt å se hvor bra Victor fungerer på jakt. Jeg er så takknemlig overfor Anders og Mirjam for gjestfriheten og for alt vi har fått være med på disse dagene. TAKK for oss! Håper vi sees snart igjen. :)

søndag 31. juli 2016

Monsen, min Monsen

Monsemann, Supermann, Lillemannen, Junior, Monsie, Monster, Vakkergutten, MoroMonsen - kjært barn har mange navn... Og du er virkelig spesiell for meg, Monsen. "Hjemmelaget", med de beste foreldrene, var det knyttet store forhåpninger og forventninger til deg som arveprins - store sko å fylle muligens... Planene mine for deg har du vel kanskje gjort litt opprør mot, og gått dine egne veier. Med den uendelige energien din er det ingen(ting) som kan holde deg tilbake!


At vi to ikke klarte å få det til sammen er jeg så inderlig lei meg for. Samtidig er jeg lettet over at vi fikk gjennomført den mentalbeskrivelsen, slik at du fikk vist meg hvor tøff du faktisk er! Det ble et vendepunkt for oss. Kravene for å bli en god jakt- og prøvehund i retriever-verdenen passer nok ikke helt for deg, men de som kjenner oss vet at det ikke er derfor. Du krevde mer enn jeg klarte å gi i min situasjon, det ble mye frustrasjon og fortvilelse. Du trenger å være hos en som bare har deg å fokusere på, en erfaren hundefører som er rolig og trygg, fast og bestemt. For meg ble det for mye følelser, jeg klarte ikke å få oss ut av den onde spiralen vi var havnet i og jeg måtte innse mine begrensinger.  Du har nå vist at du er god på dine ting: Lekelyst, kamplyst, jaktlyst, nysgjerrig, uredd, miljøsterk, mentalt stabil og ikke minst gode søksegenskaper, med utømmelige mengder intensitet og utholdenhet! Det bor så mye mer i deg enn det noen kunne ane, og du fortjener å få utvikle deg til ditt fulle potensiale! Dette beviste du da du seilte gjennom politihund-testen og fikk anbefaling som søkshund i politiet.


Tomrommet er stort, både i hjertet og i hjemmet. Du tok mye plass, med ditt intense og energiske vesen, alltid på. Vel, du var også god på å slappe av og kose i fanget, i sofaen om kveldene. Vit at du er savnet, Monsen: Din varme, din uforbeholdne kjærlighet, dine forsiktige nuss, dine myke ører, din livsglede og alle dine rare påfunn som fikk frem smil og latter.


Å la deg gå er noe av det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv, men det var til det beste for deg og for meg. Jeg vet at du har det godt, med en aktiv og artig hverdag, og en hundefører som passer for deg. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger etter at du flyttet: At du er glad og fornøyd, at du er flink og imponerer i søksarbeidet, at du er en utrolig kjekk (vestlandsk betydning) hund og at du er veldig godt likt! Det varmer hjertet mitt å høre, og gjør meg enda sikrere på at valget var riktig. Sør Vest politidistrikt er heldige som får deg med på laget, og nå får du faktisk sjansen til å være superhelt på ordentlig! Det er en enormt viktig jobb du skal ut å gjøre som narkotikahund, men prøv å vær litt forsiktig da, når du er ute på nye eventyr... Vi er mange som heier på deg, Monsen, og ser frem til å følge din fremtidige karriere. Monsen og kollegaene hans kan følges her: www.hundetjenesten.no (se under Hundestallen for presentasjon).

Elskede Monsen, lykke til i ditt nye liv, vi er stolte av deg!


lørdag 30. april 2016

Mentalbeskrivelse Hund for Monsen

Forrige helg gjennomførte Monsen NRK avd. Kongsvinger og omegns MH, en prøve som beskriver en hunds mentalitet. Vi reiste til Nord Odalen tidlig søndagsmorgen og jeg var nervøs og spent, da jeg aldri har vært med på noe sånt før. Målet mitt var å få en nøytral vurdering av min hunds atferd og mentaltilstand gjennom en standardisert test, utført av erfarne dommere. Jeg har trodd at Monsen har vært et nervøst og usikkert individ, men herlighet - hvor feil går det an å ta av sin egen hund!..! Han overrasket meg veldig positivt og jeg er så glad for at jeg meldte han på dette! Vi fikk kommentarer på at han gjennomførte flott, som en god gammeldags labrador skal være. :) MH anbefales alle for å blir bedre kjent med hunden sin, i tillegg til at det selvsagt er nyttig i avlssammenheng.

MH-resultatet til Monsen kan sees her. Noen kommentarer må til:
- Når det gjelder punkt 3. Forfølgelse (av "hare"), så fikk ikke Monsen med seg første forsøket. Han snudde seg mot testleder bak oss da hun ropte på figurant, han trodde sikkert hun skulle kaste noe...
- På punkt 4. Aktivitet var Monsen passiv i 2,5 minutter, men rørte litt på seg siste halvminuttet. At han var rolig så lenge uten noen kommandoer eller noe (og med publikum!) var mer enn jeg forventet, så jeg er meget fornøyd med dette.
- 5. e) Samarbeid v/avstandslek. Han engasjerte seg i lek med figurant til han fikk tak i leken, som han brakte hjem til meg. Han ble nok litt forvirret av at jeg ikke tok imot og ville nok ha fortsatt leken ute hos figurant hvis han hadde fått en oppfordring til det fra min side.
- Kjeledressen og skrammelet brydde seg han ikke noe om. :)
- 8. Spøkelser: Monsen brydde seg ikke om disse før de var kommet helt nærme, da gikk han i forsvar, med full bust og bjeffing. Jeg koblet han fri, han løp straks uoppfordret og alene frem for å undersøke, konstaterte at det bare var vanlige folk og avreagerte momentant. Jeg er veldig fornøyd med dette også!

Jeg har også sammenlignet resultatene til Monsen med gjennomsnittet til labradorer i Sverige: Spindeldiagram.

MHen har fått meg til å se på Monsen med helt nye øyne. At han er sosial, nysgjerrig, leken og samarbeidsvillig visste jeg allerede, men han er jo faktisk også en miljøsterk og balansert hund med mye mot.

mandag 8. februar 2016

Året 2015 med Monsen

Monsen fylte 1 år midt i mai, og planen min var å intensivere jakttreningen av han etter å ha gjennomført konkurransen med Victor i England. Sånn gikk det dessverre ikke...

I starten av juni, mens vi var i England, ble Monsen skadet. Han klarte å hoppe/falle fra verandaen vår, 4-5 m. ned på harde grusunderlaget! Det var ingen vitner, så akkurat hva som har skjedd vet vi ikke. Monsen haltet, hadde skrubbsår og var litt pjusk. Bjørn fulgte med på han og holdt han i ro, men siden han er langt fra like hysterisk som meg når det gjelder hundene, så ble ikke vet. kontaktet. Da mor kom hjem ble det andre boller. Da hadde Monsen sluttet å halte, men han var hoven og varm i høyre håndledd. Vi fikk time hos vet. til undersøkelse og røntging av hofter og albuer samtidig. Veterinær var sikker på at det ikke var brudd siden Monsen ikke viste halting, og han anbefalte ro (kun korte turer i bånd), Rimadyl og evt. laserbehandling. Vi gikk for dette, inkl. laserbehandling, inneforstått med at det ville kunne ta tid før han var helt bra igjen. Jeg stusset litt over at vet. ikke ville ta røntgenbilde av håndleddet når Monsen først var dopet ned for HD- og AD-røntging, men stolte på vet. da vi har vært fornøyde med han tidligere. Følte meg likevel ikke tatt på alvor og ivaretatt, så da Victor ble skadet ca. en måned senere oppsøkte vi en ny vet., en med tilleggsutdanning innen kiropraktikk. Måten vi ble tatt imot og behandlet hos Signe v/Aktivet var fantastisk! Så da ble både Monsen og Victor pasienter hos henne.

Signe kjente over Monsen og fikk tatt røntgenbilde av håndleddet. Vi fikk bekreftet at det ikke var brudd, men skade var det. Håndleddet er komplisert, med mange bein og ligamenter. Knoklene skal ha rene linjer, men vi kunne se at det var et par knokler med urene kanter. For å kunne konkludere mer nøyaktig akkurat hva slags skade det var snakk om måtte vi ha tatt andre typer bilder, men det innebærer store kostnader. Behandlingen ble laser (lærte da at dette skal utføres ofte i starten, så den laserbehandlingen Monsen allerede hadde fått hadde nok hatt minimal effekt), kiropraktikk, ACP og forsiktig/kontrollert aktivitet med en støtte rundt håndleddet. ACP er relativt nytt og banebrytende behandlingstilbud for dyr i Norge. Det ble gjennomført ved at blod fra Monsen ble tatt ut, sentrifugert og plasma ble skilt ut, for så å sprøytes tilbake direkte i og rundt skadestedet. Det er denne plasmaen som kalles ACP og den skal optimalisere vevsheling. Rehabiliteringen inkluderte vanntredemølletrening, kiropraktikk, balanseøvelser og andre egenøvelser, samt korte gåturer i bånd på mykt underlag.

I august begynte jeg så smått å la Monsen løpe korte økter på flatt og mykt underlag og trene litt apportering, med støttebandasjen på selvsagt. Det viste seg at vi hadde gått for fort fram, og vi måtte ta  det med ro igjen. Var ikke lett, Monsen hadde vært rimelig hyper før skaden, nå var det ekstremt! I september prøvde vi oss igjen på litt mer trening, men atter en gang viste det seg å være for tidlig. (Ved begge tilbakefall haltet han ikke, men ble hoven og varm i håndleddet.) Sukk... Det har vært en tøff høst, hvor hundeholdet har vært skikkelig dritt, som stamgjester ved dyreklinikken. Til tross for forsikring koster det, og med to skadede hunder har det vært trasig tomt i pengepungen. Og ikke minst, så kjedelig som det har vært, både for meg og hundene! I november fikk Monsen en foreløbig og forsiktig friskmelding av Signe. Da kunne vi begynne å trene han opp igjen, men fortsatt unngå belastninger. Det er viktig å holde han sterk, så vi har trent på balansepute, svømming, kjettingtrekking og turer i ulendt terreng. Først med støtte og så fjernet vi den etter hvert.

Så hva er status nå da? Han er fysisk sterk og i fin form heldigvis, men jeg er innstilt på at han sannsynligvis alltid vil ha en svakhet i dette leddet... Tusen takk til Signe & Co. v/Aktivet for all hjelp! Frustrerende nok har vi nå fått nye utfordringer. Psyken til Monsen har nok ikke hatt godt av at kroppen ikke har fått fri utfoldelse og sosialisering gjennom et halvår av den verste hormonelle unghundsperioden... Nå sliter vi med reaktiv og utagerende atferd overfor fremmede hunder. Er lei meg og oppgitt over dette, og igjen er vi tilbake hos vet. Denne gang en som også har spesialisert seg innen atferd. Håpet er at trening (fysisk, mental og sosial) og profesjonell oppfølging skal fikse det... Monsen er bare søt og snill hjemme på Skogen, og arbeidsmessig har han en enorm motor, så vi må bare få på plass en større selvsikkerhet og trygghet hos han.

søndag 31. januar 2016

Året 2015 med Victor

På tide med en årsberetning. Året har vært en berg-og-dalbane for begge labradorene. Tar de hver for seg.

Etter en vellykket påskeprøve (2 x 1EK) var pinsearrangementet neste konkurranse. Utstillingen gikk bra, med Very Good og 2. pl. i bruksklassen. Working Testen gikk sånn middels, med 79 poeng, men det holdt til en 4. pl., kan ikke klage.

The Kennel Club International Retriever Team Event 2015 var neste begivenhet, et realt høgdepunkt! Vi var en av fire ekvipasjer som var så heldige å bli tatt med på det norske laget som skulle konkurrere i England 4.-5. juni. Ingen på laget hadde vært med på noe lignende før, så spenningen var særdeles stor! Hvordan ville nivået på oppgavene og våre medkonkurrenter være? Hva med terrenget? Hadde vi noe å gjøre der i det hele, blant Europas toppekvipasjer? Gleden var desto større da vi etter første dagens poster fikk vite at vi lå som nr. 4 blant de 9 landene! Og da vi faktisk klarte å beholde 4. plassen etter dag to var lykken komplett! Så klart, det hadde ikke gjort noe å stått på pallen, og flere vil kanskje undre om 4. pl. er så mye å rope hurra for... Men for oss som reiste ned uten noen forventninger var det utrolig stas å komme så langt!
Team Norway: Helen m/Falcon, Therese m/Victor, Cathrine m/Whip, Kari Anne m/Ynni

I forkant av Englandsturen klarte selvsagt Victor å skade seg under trening... Han snublet nedi et hull på jordet mens han var på full fart ut for å hente en dummy. Venstre håndleddet fikk seg en trøkk, med påfølgende halting. Utrolig frustrerende! Vi hadde ingen reserver til Englandslaget, så det var bare å reise. Victor haltet ikke da vi var i England, men han fikk ikke trent noe særlig. Heldigvis gjorde han jobben sin greit. 

Da vi kom hjem bestemte vi oss for å henge oss på Cathrine og hennes hunder, og bli med til Danmark for å delta på WT og B-prøve i juli. Igjen var vi uheldige og Victor pådro seg en ny skade i forkant. Denne gangen var det venstre skulder som fikk seg en smell under trening på myra. Det som skjedde var at han bråstoppet på mitt stoppsignal, men ble hengende fast i myra da han skulle snu seg mot meg, og fikk da en vond strekk/vridning. Det kan gå litt hardt for seg når Victor er på jobb, han sparer seg ikke! På godt og vondt... Vi valgte å gjennomføre Danmarksturen siden han ikke haltet, men prestasjonene der bar preg av at han ikke var helt seg selv. I tiden som fulgte ble vi stamgjester hos veterinær og kiropraktor, Signe, ved Aktivet i Nittedal: Kiropraktikk, laserbehandling, Cartrophen-injeksjoner, kontrollert aktivitet og hjemmeøvelser ble behandlingen. Victor ble bedre og vi prøvde oss på Retrievermesterskapet siste helgen i august, men igjen - Victor var ikke helt seg selv, og prestasjonene uteble. Vi fortsatte med behandling, rehabilitering og styrketrening utover høsten, og Victor ble bra igjen. Stor takk til Signe, som er så faglig dyktig og serviceinnstilt!!

I slutten av oktober deltok vi på en A-prøve i Norge, men pga. førerfeil/misforståelse fra min side røk vi dessverre ut underveis. Vi fikk dessverre ikke deltatt på noen A-prøver utenlands.

I November deltok vi på Eliteprøven, som ble avholdt som B-prøve. Første dag gikk vi til 2. pr., men fikk likevel gå videre til finalen andre dag, med blanke ark. Denne dagen gikk vi til 1. pr., ble ikke plassert, men fikk en fin trøstepremie i form av å være ene dommerens favoritthund! :-) 

Vi avsluttet sesongen i 2015 som året før, med å vinne klubbmesterskapet i jakt - moro! I tillegg ble Victor årets dual purpose labrador. Alt i alt, til tross for skader, har det vært nok et fint år med min beste venn med min side. :-)


mandag 20. april 2015

Status og planer framover

Det er jammen godt at jeg ikke lever av å blogge..!.. Tiden går og litt har det da skjedd siden sist.

Kort oppsumert: I januar reiste Team Victor sammen med Rønnaug og Sofi til Sverige for å delta på A-prøve. Der møtte vi enda en norsk ekvipasje, Frank og Otto, og jammen tok ikke alle tre norske ekvipasjer med seg 2. pr. hjem! Veldig fornøyd med Victors innsats på prøven! En trivelig dag med passe mengder fugl, i eksotiske omgivelser, med både harer/kaniner, hjortedyr og villsvin som besøkte oss på driven! :)

I mars startet Monsen sin karriere, ved å delta i blåbærklassen i årets jaktcup i regi av Norsk Retrieverklubb avd. Oslo & omegn. Hmm, hva skal vi si om Monsen da? En søt og morsom gutt, med mye energi og lite fokus, og noe sent moden ja...

Team Victor deltok på avd. Østfolds påskeprøve, hvor målet var å kvalifisere oss til høstens eliteprøve, hvor det kreves 1.EK fra norsk prøve for å få starte. Og jammen... Herlige hunden min, fiksa 1. premien begge dager og til og med prisen for dommers favoritt andre dagen!! Ekstra moro var det at vi delte denne plasseringen med helbroren til Victor! Så det var en stor dag for Carmals-hunder i Norge denne dagen. :D Gratulerer så mye til Benny og Ove med 1. og dermed tittelen Norsk Jaktchampion! Og takk til NRK avd. Østfold v/Trond og Anne Lise m/medhjelpere og dommere for en super prøveopplevelse!

Neste på planen nå er å delta på Working Testen ifm. pinsearrangementet til NRK, vi skal på en treningsdag med Daniel Higgs i regi av Meneo Hundesenter og sist, men ikke minst: Første uka i juni reiser vi til England for noe som må sies å være høydepunktet i karrieren til Team Victor. Da skal vi få være med å representere Norge på International Retriever Team Event, noe vi selvsagt gler oss enormt til! :D Må si at jeg føler meg beæret over å få denne muligheten. Spennende tider altså :)
Og for å få delta på prøver/konkurranser i England må vi søke om og få innvilget dette.. :)