onsdag 31. desember 2014

Hundeåret 2014 oppsumert

Årets siste dag, og det er på tide å ta et tilbakeblikk og oppsummere hundeåret. Etter et supert 2013, der Team Victor endte på 3. plass i kåringen "Årets jaktretriever", var forventningene for 2014 høye! Dessverre gikk det ikke som tenkt, 2014 ble preget av håndleddskaden og resultatene har uteblitt. Vel, selv om Victor ikke har kunnet hevde seg på jaktprøver og working tester, så kan han jo vise til andre resultater... To valpekull har han vært med på å produsere i år! Det er noe som gleder meg stort og er jo faktisk et av de større målene for Victor som vi har nådd, nemlig videreføring av hans gode gener!

Etter en stille vinter fikk Victor besøk av Drina i mars. Resultatet ble seks velskapte valper hos Lars og Charlotte, ved Kennel Michno i Danmark, den 13. mai. Heldigvis fikk vi besøkt og hilst på alle i sommer før de startet på sine nye liv hos de heldige eierne sine. :) Fikk også sett på IWT lørdagen, gøy å se så mye bra retrieverarbeid og heie på de norske deltakerne!

I slutten av mai var det uttakkonkurranse til IWT. Det var da Victor slo opp skaden fra høsten før, og det til gagns!.. :( Alle planlagte aktiviteter ble avlyst, det ble veterinærbesøk, fysioterapi og drøye to måneder med skritting i bånd, før vi kunne starte en gradvis opptrening igjen. Heldigvis fungerte opplegget til rehabiliteringsterapeut, Nina Egeberg, og veterinær, Anders Grøndahl, og Victor kunne friskmeldes i august. En stor takk sendes spesielt til Nina ved Harmoni Hundemassasje! Vi nådde målet vårt om come-back til Mesterskapshelgen 6.-7. september, og vi gjorde det til og med bra! :) Lørdagen var offisiell Working Test, der vi endte på 4. pl. med 93 poeng, og vi gikk dermed videre til søndagens finale i retrievermesterskapet. Med ny skade, denne gang i ene øyet til Victor, gikk det ikke like bra den dagen... Det viste seg at Victor hadde fått et sår på hornhinnen, noe som heldigvis gikk relativt raskt å behandle.
Semifinalen Mesterskapshelgen. Foto: Halvard Abildsnes

I sommer fikk vi hjem Victors førstefødte, Michnos Lars Monsen, noe som selvsagt medførte mye valpeaktiviteter: Bli kjent, sosialisering, miljøtrening, valpekurs og masse kos!

Høsten har ellers vært hektisk, med mange aktiviteter også med Victor. Vi har vært med på jakter og fått apportert litt, samt apportert på tre større jakter i forbindelse med A-prøver: Først i Norge, så i Danmark og til slutt i Sverige. Beste resultatet ble 2. premien i Norge, men innsatsen til Victor er det lite å utsette på. Han viser seg som en meget god jakthund, og har imponert både meg og andre! :D Vi trenger bare mer erfaring med disse krevende settingene, det er ikke noe vi får trent på i Norge dessverre. I tillegg skal man ha en god dag og en porsjon flaks, det er det ingen tvil om!

Konkurransesesongen ble avsluttet med klubbmesterskap i jakt den 26. oktober. Det var walk-up i eliteklassen, mange gode prestasjoner og veldig jevnt i toppen... Til slutt viste det seg at det var Team Victor som gikk av med seieren og ble klubbmestere 2014! Etter det året vi har hatt var det ekstra deilig å kunne avslutte på denne måten! :)

Og nå for tiden gleder vi oss over valpekullet til Victor og Cilla: Åtte velskapte valper født den 21. november, hos Kennel Labbsport ved Anne Abildsnes i Levanger. Ta en kikk på bildene på hjemmesiden, verdens vakreste valper der! :)

Når det gjelder de andre hundene i familien, så koser Shira seg fortsatt med pensjonisttilværelsen og Melvin har vært med på flere hjortejakter i høst. Begge to har tatt veldig godt imot vårt nye flokkmedlem, og de både leker med og oppdrar Monsen.

Takk til alle hundevenner der ute for støtte og mange fine stunder sammen i året som har gått! Ser frem til å se dere alle på treninger, samlinger, kurs, konkurranser og prøver i 2015! :)

mandag 20. oktober 2014

A-prøve i Danmark, lørdag 18. oktober

For andre gang i vårt liv har eg og Victor deltatt på A-prøve i Danmark, vinnerklasse. Vildmosen, nord Jylland, denne gang. Monsen har òg vore med på tur til fødelandet sitt. Charlotte og Lars var så greie og opna heimen sin for oss. Veldig hyggeleg å få koma på besøk, takk for gjestfriheten! Så til prøven... Tenkte eg skulle skrive og fortelle litt om opplevinga då det er heilt annleis enn noko prøveopplegg vi kjem i nærleiken av i Norge! Eg kjenner meg heldig som har ein hund som er kvalifisert til å starte, og det er noko eg anbefaler alle som har muligheten til å få med seg. På akkurat denne prøven var det faktisk ein ledig plass til og med!

For å ta det siste først: Det blei ingen premiering el. plassering på oss, men vi tar med oss det som var bra og den erfaringa opplevelsen har gitt.

Oppmøte på gården var kl. 8.15, med parole kl. 8.30, der vi blei ynskt velkomen, fekk info. og ein liten tår å styrka oss på, el. roa nervene med - alt etter som.. ;) Det var fokus på sikkerhet, eit viktig poeng med så mange skyttarar og folk til stades. Prøvestart var kl. 9. Då pressa alle 11 hundeførarane, 11 hundane og 3 dommarane seg saman på eit lasteplan og ein hengar, for å bli frakta ut i terrenget. Trangt ja! Imponerande kor bra hundane takla dette, til og med Victor som aldri før har vore med på liknande! Vel, på turen mellom første og andre såte hoppa han av i fart, så det blei nesten litt dramatisk der ei stund.. ;)

På første såte sto vi på linje med skyttarane, fordelt i grupper på grupper à 3-4 ekvipasjer per dommar. Vegetasjon bak oss og uendelege jorder framfor oss. Vi sto å venta mens eit lag med drivarar klappa opp fugl frå vegetasjonen bak oss. (Dei brukte forresten både springer spaniel, vorsteh og jaktlabrador til denne jobben.) Det kom ein del ender og jakta var i gang. Dei fleste fuglane landa framfor oss, spredt i ulike avstander på jordene. Og då var det bare å starte apporteringa. Vi fekk etter tur anvist område av dommaren der han ville vi skulle hente fugl. Eg var litt spent på korleis Victor ville reagere på krikkendene, sidan han ikkje er vane med desse, men han var heilt spontan i apporteringa. Ein positiv ting eg tar med meg! :) Ein annan positiv ting var at han var roleg og fokusert i passivitet ved fot. Og igjen viste han ein fantastisk viltfinnerevne - full av jaktlyst! Det som ikkje var fullt så bra var at jaktlysta og iveren tok litt overhand, slik at han etter nokre apportar blei ulydig på ei dirigeringsoppgåve. Han høyrde ikkje på stoppsignalet mitt før eg hadde blåst gjentatte ganger i fløyta, noko som førte til anmerkning frå dommaren. Av fire ekvipasjar i gruppa vår var vi likevel blant dei to som gjekk vidare til neste såte. Eine ekvipasjen som rauk ut var uheldige og opplevde det som typisk fell mange på A-prøve: Hunden er ute og jobbar og leitar etter ein spesiell fugl (dommaren har anvist området), men så fell det ein ny fugl like i nærleiken av hunden og hunden går for den i staden for... Jakta fortset nemleg mens hundane jobbar. Fort gjort å ta feil fugl i slike situasjonar altså. Her kan dåke sjå eit kjempefint bilde av Victor i jobb på første såte (fotografert av Jan Jørgensen): http://retrieverfoto.dk/n-jch-carmals-kitas-prince/

Vi forflytta oss til eit nytt område og igjen blei vi ståande på linje med skyttarane langs jordekanten mens vi venta på at drivarane skulle få opp fugl frå eit område med tett vegetasjon. På denne såten fungerte Victor heilt perfekt! :D Han var så roleg og fokusert! La seg til og med ned når det ikkje kom fugl. Han markerte det som fall, og fekk tatt ein "runner" (ein skadeskoten fugl som prøver å stikke av til fots..) til og med. Det var bare ein gang eg måtte gripe inn og hjelpe han litt og då høyrde han umiddelbart og fann fuglen med det same. Så av dommaren på denne såten fekk vi bare ros og til og med ein + foran makkerekvipasjen! :)
Skyttarane, drivarane og fangsten blei frakta på denne traktorhengaren


Etter ein lunsjpause med servering av brødmat og brus/øl var det på an igjen i eit nytt område. No var vi bare fem ekvipasjar som fortsatt hang med på prøven, men alle måtte vere med ut for å apportere - det var jo rundt 20 skyttarar! Denne såten viste seg å bli tøff! Vi fem som var igjen blei ståande på linje, med skyttarar både framfor oss og på sida. Det var både grasjorde og skog/bush/tett vegetasjon framfor oss. Her kom det veldig mykje fugl! Det blei jo rett og slett umogeleg å markere alt som fall! Likevel var Victor fortsatt roleg. Problemet byrja når tredje person på rad blei ståande rett framfor oss å fløyte og fløyte på hunden sin (dei hadde fått anvist eit område der det viste seg å ikkje vere fugl...). Victor stressa seg opp, pesa høglydt og pesinga gjekk over i ein rar lyd, ei slags ralling/knurring - vanskeleg å forklare, men det var ikkje piping. Ikkje så høglydt at dommarane sa noko, men at dei høyrde det og lurte på kva dette var (akkurat som meg!), det er eg rimeleg sikker på... Sukk, han som hadde vore så roleg og fin på dei forrige såtane! At det regnar fugl taklar han utan problem, men mykje fløyting er visst verre for han.. :-o Vel, då den mest intense fløytinga ga seg, ga Victor seg òg. Igjen henta han ein "runner" på flott vis og gjekk så ut i rett linje der eg sendte han og fann fugl. På tredje fuglen vi fekk anvist blei det litt meir klabb og babb... Fuglen var på graset, men Victor trakk veldig mot skogen der det hadde gått ned mykje fugl. Eg klarte iallfall å stoppe han denne gangen, men det blei for ineffektivt syntes dommarane og eg fekk beskjed om å kalle heim. Nestemann fann fuglen (var ikkje barebare for den ekvipasjen heller må eg få sagt) og "eyewipa" oss, og dermed var vi ute. Vi blei likevel ståande på linja og no var Victor meir roleg igjen.

Ikkje plass til heile viltparaden på bildet!

Det var mykje fokus på dirigeringsarbeid gjennom prøven, noko som overraska meg. Vi sendte på anviste områder i opent terreng (der jegaren i stor grad kan finne og hente fuglen sjølv) og brukte ikkje det tette terrenget i prøvesamanhengen. Så vi fekk i liten grad vist sjølvstendig søksarbeid i vanskeleg terreng og utholdenhet. Det var òg veldig lange avstandar innimellom, men det er vel sånn det skal vere i vinnerklasse. I Danmark er vinnerklassen på A-prøve rein konkurranse, her er det om å gjere å finne beste hunden rett og slett. Dei fire beste (viss det står så mange att til slutt) blir plassert og nr. 1 får Cert. Viss denne er fullcerta (har det som skal til for championat) går Certet til nestemann viss dommaren meiner denne har Certkvalitet (CK). Ein kan bli plassert utan å nødvendigvis å få tildelt CK. Gratulera så masse til lørdagens 1. vinner, Boye Rasmussen, som fekk sitt siste Cert og dermed fekk tittelen Dansk Jaktchampion på sin labrador! Godt gjort! Viltparaden viste at jakta hadde resultert i 300-og-eit-eller-anna stk. fugl! (Eg skjønar ikkje danske tal...) Forståeleg då at ein er heilt avhengige av effektive retrievere! Det var  no mest stokkender, ein heil del krikkender, fasaner og nokre små, fine hønsefuglar. Det er mykje fugl på ein dag altså! :-o Litt andre forhold enn det vi er vane med her i Norge altså... Dette tatt i betraktning, det trøkket som er på slike jakter, så er eg veldig nøgd med min og Victors innsats, og at vi hang med så lenge som vi gjorde! Vi har minimal erfaring med slikt, så det er nyttig å ha med seg vidare sjølv om det ikkje vart noko plassering. Det at danskane er så hyggelege var òg med på å gjere det til ei god oppleving! Fekk fleire fine kommentarar på hunden min og jobben han gjorde - det er deilig å vere norsk i Danmark! ;)

Beste reisefølget - takk for turen, gutta boys! :)

søndag 5. oktober 2014

På tide med ei oppdatering

No er det jammen lenge sidan sist - og det har skjedd MASSE! Eg får rett og slett ta ei oppsumering av det viktigaste slik at vi er à jour att...

Etter over to månadar med bare skritting i band og svømming, kunne Victor endeleg byrja å trena igjen: Teknisk jakttrening, muskelstyrke og kondis/uthaldenhet. Lykka og lettelsen var sjølvsagt uendeleg stor over å kunne friskmelde han, etter å ha måtta avlyst alle planlagte aktivitetar i sommar. Målet var opptrening gjennom august måned og "come back" ved Mesterskapshelgen 6.-7. september. Etter endt første dag på mesterskapet kunne eg heldigvis konstatere at alt gjekk etter planen: På dagens offisielle Working Test endte vi opp med 93 poeng (av 100), plassering (4 WT-elite) og ikkje minst semifinaleplass! :D Søndagen hadde Victor vore uheldig med eine auga sitt (var raudt og han klarte ikkje å halde det ordentlig oppe), men vi lot det stå til. Om det var pga. auga, eller kva, det haldt ikkje til finaleplass. Til tross for fin walk-up og spikra minnesmarkering - det blei for omstendeleg dirigeringsarbeid. Det var himla lang avstand, med masse trær i vegen og vi rota oss vekk både eg og Victor... Uansett er eg strålande nøgd med at vi kom så langt som vi gjorde! :) For øvrig viste eit veterinærbesøk dagen derpå at Victor faktisk hadde fått eit sår på hornhinna, som vi har behandla i ettertid.
Semifinale Mesterskapshelgen. Foto: Hallvard Abildsnes

Ellers så har vi utvida flokken sidan sist! Vi har fått i hus Victors førstefødte! :D Michnos Lars Monsen er like snill og god som sin far. Veldig lik i atferden faktisk, ein roleg, forsiktig og fin fyr som logrer med heile seg og har mange av dei same faktene som far sin. Blir spennande å trena han, men han får vere kvalp, og hittil har vi hatt mest fokus på sosialisering og miljøtrening. Vi kosar oss på apporteringsforberedende valpekurs og det er generelt mykje kos med ein liten sjarmør i hus. :)
Far og sønn. Monsen er 15 veker gamal på dette bildet

Det er nye kvalpar etter Victor på gang! :D Utruleg kjekt at Anne ved Kennel Labbsport ville bruke Victor til sitt andre kull på Cilla. Vasegaard's Pips Cilla er ei trygg, triveleg og sosial tispe etter gode jaktlinjer. Dette blir labradorer med stor arbeidslyst og -kapasitet! Intelligente, agile, med godt temperement, "strong will to please" og sjølvsagt vannpasjon - iht. rasestandarden:) Begge foreldredyra har god helse og er fri for hofte- og albuedysplasi, fri for augesjukdomar (inkl. PRA), fri for CNM, EIC og SD-2. Anne skal behalda ein kvalp sjølv, og hadde eg ikkje hatt Monsen ville eg nok hatt ein eg òg, for dette er ein kombinasjon eg har stor tru på. Spennande tider altså!

Til slutt må eg bare nemna at eg og Victor deltok på A-prøve den 3. oktober, og han fekk vist seg som den gode jakthunden han er! 1. pr. hund med alle nødvendige egenskaper på plass, men dessverre måtte vi trekkast ein premiegrad pga. eit lite "hjernedrypp" undervegs. Det var på eit tidspunkt då Victor kom inn med fugl at han plutseleg hadde mista retningssansen og ikkje fann meg att - det blei for ineffektivt då. Men ellers var han suveren og fekk vist markeringsevne og styrbarhet/lydighet, sjølvstendig søk/jakt/viltfinnerevne, med bl.a. to eye wipes og ein runner - moro var det! 

søndag 8. juni 2014

Jaktkurs med Oliver Kirally, 31. mai - 1. juni. Referat fra observatøren

På alle øvelser ble det jobbet i små grupper på tre og tre. Oliver er observant, gir individuell veiledning og forklarer godt for alle slik at alle kan lære av hverandre:)

Lørdagsformiddag, BK/AK-hunder

Viktig å fokusere på å gjøre unghunder trygge under utdanningen! Lag "confidence zones" på hjemmetreningsområdet for å bygge opp selvtilliten til unge hunder: At de vet de finner noe på de plassene alltid. Utvide med flere/større områder etter hvert. Når hunden er moden er hele området en "confidence zone".

Oliver pratet litt om utsending på apport: Han viser med hånden når han sender, men ikke når han er sikker på at hunden har markert og er klar, da sender han bare på hundens navn. Når hunden har fiksert blikket på markering er han redd hånden bare forstyrrer. Generelt skiller han ikke mellom markering og dirigering når han sender, alt er apporter, og skal inn raskt og effektivt! Ta gjerne imot fugl i front for å unngå forventning til neste apport. "Side finish" er også ok, men sørg da for at vendingen inn til fot er rask og fin.

Oliver lærer hunden fra den er valp et "avbryt"-signal for å korrigere, og det må fungere! Relasjonen er viktig, og han er opptat av helheten fra hunden er ung, alt som skjer når hunden apporterer. Ikke så opptatt av "steadiness" og avlevering på det punktet, men alt annet. Fotgående er viktig! Sier noe om relasjonen. Og aldri la hunden komme tomhendt hjem! Hvis hunden er veldig stresset og lager lyd når nabohunden får jobbe, få oppmerksomheten, si fot, snu, gå litt, avlede. Ikke la han sitte å pipe.

Problem med lyd på hunden? Ved utsending, ikke gjør for mye greier! "Nice and easy!" Han sier "stille" og synes det er nyttig med eget signal for å korrigere lyd, så ikke hunden tror han blir korrigert for å ville gå. Ikke la hunden gå hvis den lager lyd. Når en snur seg bort fra dummy, ta et skritt frem før du snur, lure hunden på en måte..

Når hunden er ute i terrenget for å apportere: Ikke overhandle hunden, men la hunden jakte selvstendig! Så lenge den ikke er på feil side av vinden, el. drar forbi, da kan du hjelpe hunden.

Oliver lærer hunden "leave it" for å lettere vise hunden hvilken apport han skal ta når det er flere. Ikke et must, men kan være nyttig. Snur både egen og hund sin kropp når han sier "leave it"/nei, før han snur tilbake mot den rette.

Tygger hunden på dummyen? Forslag: Kan lære den "hold (fast)", el. en kan bruke tyngre ting å bære på en periode.

Bytter hunden? Få noen til å hjelpe deg å kaste: 
Kaster står ved siden av midtpunkt på tenkt linje og kaster en markering fremover. Hunden sendes og plukker, og kaster hiver ny dummy ved siden av seg og linja. Hundefører jobber med og oppmuntrer hunden til å komme inn, korrigere (muntlig) hvis den viser interesse for forstyrrelsen. Gjenta øvelsen, men kast forstyrrelsen nærmere linja og på linja til slutt. Neste steg er å kaste dobbelmarkering, la hunden plukke ene og oppmuntre til å komme rett hjem. Ikke la hunden komme hjem med noe annet enn den opprinnelig plukkede!

Treningsøvelse:
Ta med hunden til et område og legg ut dummier. Ta med hunden tilbake. Send ut og apporter. Så markering andre veien (180 grader). Snu og hent der det ble lagt ut. Snu tilbake og hente markering (memory).

Treningsøvelse:
Bruk samme områdene, legg ut i første område igjen (ha hunden med). Sett hunden på linja vi jobbet på i sted, gå litt i fra og send bakover. Neste gang, ta med hunden og gå lenger i fra. Kaster hiver en markering i det området vi sto i utgangspunktet, vi skaper et nytt område. For innlæring, blås gjerne søk når hunden søker i rett område, for å forsterke signalet, men ikke blås hele tiden når hunden er i området, den kan bli avhengig av signalet for å søke. Hvis hunden er helt på villspor, kall den hjem og send på nytt. Altså: Markering i nytt område (midt på linja), få den inn, og neste hund sendes gjennom området ut til de som ble lagt ut i førsten.

Unge hunder/hunder som ser på handler før dummy har landet: Bruk Synlige dummier (med bånd, svarthvite, evt. fugler på jakt!) på lavt gress, send umiddelbart. Markering er en evne, men krever trening, må lære dybde, osv. Hvis hunden så blir for ivrig: La hunden gjøre en oppgave den ikke forventet.

Påminnelse: Med unge hunder er det viktigste å bygge selvtillit, de skal lykkes!

Treningsøvelse for Fremmadsending/rette linjer:
Legg to områder som er lett for deg å ha oversikt over, gå i fra og send til de ulike stedene med lenger og lenger avstand (og smalere vinkel). Ta så med forstyrrelse. Kast først bakover, så på siden, så i linja til ene området: Send da til andre området, ta så forstyrrelsen, før en sender videre ut i området på linja til forstyrrelsen. Dette er ikke dirigeringsøvelse! Hvis du må avbryte, gjør det med stemmen, ikke fløyta. Si fra at det er feil, gå ut og hent hunden, ta den med tilbake der hun gikk av linja og send igjen der ifra. Med mer erfarne hunder som må avbrytes og trenger noe hjelp: Ta med hunden halvveis ut til området. Med enda mer erfarne hunder: Ta den med 10 m. ut bare, så den får starten på en fin linje til å hjelpe seg.

Forslag til øvelse for unge/urutinerte hunder: Bruk ett område, men send fra ulike vinkler i en sirkel rundt det.

Oliver understreker: Betinging, læring og trening er viktigst - minimalt med testing! For alle nivåer. Kun et fåtall blinde apporter også på de erfarne hundene.

Lørdagsformiddag, EK-hunder

Treningsøvelse:
Gå litt på linje. Markering i et område først med vinkel mot høyre. Avstand er ca. 100-110 m. Apporteres. Markering kastes i samme område igjen, men skal ikke hentes. Send på dirigering (blind) rett frem/mot venstre (ca. 95 m.). Hvis hunden får problemer, ikke kall hjem når hunden er der ute, men gå ut mot hunden og jobb med problemet der ute. Innkalling er ikke alltid løsningen! Når du trener på fremmadsending, vær konsekvent med linja. Hvis hunden går ut av linja med en gang, stopp og gjør det igjen, med kortere avstand. Hvis det skjer lenger ut på linja: Avbryt hunden, la den vente der ute, gå ut til linja der hunden gikk av, rop hunden til deg og send der fra. 

For hunder som generelt løper mye, blås stopp og nærsøk for å få ned farta og få på nesen.

Treningsøvelse:
Samme start som på forrige, men ett ekstra moment ble lagt på slik at det ble en oppgave til hver: Markering til høyre, markering til venstre og blind langt frem (ca 120 m) i midten. Hund 1 på første markering, hund 2 på andre markering og hund 3 på fremmadsendingen (nytt område nå). Markeringene er relativt korte (ca 85 m), det kan være fort gjort å løpe over. Med "løpehunder": Gi utfordringer i form av dummy gjemt i vegetasjon, ikke kort gress hvor den er lett synlig. Hunden må tvinges til å sette ned farta og søke.

Oliver lærer sine hunder kommando for å markere, hjelper på å holde fokus.
Hvordan lære hunden å markere? (Gjør det ikke mye med heite hunder..)
En har tre alternativer etter å ha sendt ut hunden på markering:
1. La hunden holde på
2. Begynne å handle
3. Kalle inn når hunden er i feil omr.
Det gjeld er å variere mellom disse tre løsningene.
Begynn m/enkeltmarkeringer: I lavt gress, med liten avstand og veldig synlig dummy. 
Øke vanskelighetsgraden sakte!

Treningsøvelse for Linjetrening:
Lage flere områder (tre stk. her) å sende til fra ulike steder (memory). Gå lenger og lenger unna, da blir vinklene smalere og vanskelighetsgraden større. Gjerne med flere dummyer enn hunder i områdene for å tilrettelegge for suksess.
Linje som en banan godtas ikke - så fremt det ikke er fordi hunden legger seg på vinden, da det selvsagt er smart av den å bruke vinden!
Hunder som stopper uoppfordret ("popping") blir korrigert på samme måte som de som ikke stopper på fløyta, altså får "nei" el.lign.

Treningsøvelse:
Kan bygge på den forrige med forstyrrelser:
Launcher skyter i motsatt retning av områdene. Tennisballkaster mot ene området, men sende mot et annet område.

Påminnelse til slutt: Fortsett å trene basics jevnlig (gjerne flere ganger ukentlig), selv på høyt nivå.

tirsdag 27. mai 2014

Himmel og helvete

Eg har lenge tenkt på å skrive om planar og mål for meg og Victor i 2014, men no blir det dessverre ikkje som eg hadde tenkt... Eg hadde fylt opp kalenderen kvar helg framover med aktivitetar som eg såg fram til: Å vise fram fine hunden min på utstilling, jaktkurs, pinsearrangementet og dobbel jaktprøve - no må alt avlysast, Victor er sjukmeldt! :-(

Tirsdagen for to veker sidan vakna eg til fantastiske nyhender, servert på senga: Fødselen var i gang og kvalpane til Drina og Victor var på veg ut i verda, utruleg spennande! Samtidig kom Victor haltande inn på soverommet, noko som la ein dempar på gleda... Han hadde tydeligvis slått opp haustens skade i framfoten på jakttreninga kvelden før. Vi var heldige og fekk time hos Nina same kvelden og Victor fekk fysioterapi. Vi tok det med ro den påfølgjande veka, men mandagen tok eg sjansen på ei kort og forsiktig jakttreningsøkt i lunsjpausen min. med nedkjøling av foten etterpå. På kvelden var han litt halt igjen, men det gjekk seg raskt til. Onsdag var det ny runde med behandling hos Nina, vi tok det med ro resten av veka og han halta ikkje meir.

Søndag var det uttakskonkurranse til IWT (International Working Test). Victor var i fin form og fekk inn 15, 17 og 20 poeng på dei første postane. På post 3 gjorde han ei heilt nydeleg markering og eg var i himmelen! På neste post med markering gjekk det lang tid før han fekk setje i gang og han måtte forsere terrengskifter og gjerde. Eg måtte gripe inn og hjelpe han, men han høyrde på meg og vi fekk dummyen raskt inn, 15 poeng. På siste post tok det òg litt tid, og i staden for å springe ut i rett område for markeringa sprang han til vatnet og plaska rundt. (Skjønar no at han hadde vondt då...) Det var vegetasjon m.m. i mellom oss, så eg kunne ikkje sjå han og det tok tid før han høyrde meg og kom tilbake slik at eg fekk dirigert han til rett område - vi hanka så vidt inn 5 poeng. Vi skritta ned før Victor blei satt i bilen. Eg hadde is i kjølebagen som eg holdt på Victors bein i fem minutt, men såg at han ikkje la særleg vekt på foten. Sidan Nina var til stades spurte eg om ho kunne ta ein kikk på han. Ho kunne raskt konstatere at han var varm og beinet hadde fylt seg, og så hylte han då ho bøyde litt på leddet. Æsj, altså! Eg mistenker at det var gjerdehoppinga som gjorde utslaget no. Bekymringsverdig, eg har aldri før opplevd at han har blitt akutt halt som dette, og denne gangen gjekk det ikkje over heller... I dag, to dager seinare har vi vore hos Anders på Sørum og Fet veterinærkontor og fått grei beskjed: Rimadyl og fullstendig ro i minst fire veker framover, kanskje lenger! Ingen springing el. andre belastninger. Og først etter at vi får klarsignal kan vi byrje med gradvis opptrening att... Håndleddet er komplisert, med mykje sener og ligamenter, og det er mykje bevegelse. Ein skade der (vi antar det er forstrekt i dette tilfellet) treng lang tid for å heles. Dyrlegen meinte at Vic vil bli bra, men eg må innstille meg på at det kan ta lang tid (mange månader!), og eg må vere konsekvent. Eg er utålmodig og det har kosta... No har eg lært - halting må tas på alvor!! Tenk, hadde eg bare skjønt det før, så kunne eg brukt heile vinteren på å ta det med ro!..

Mildt sagt kjipt at alt vi hadde planlagt går i vasken og at vi blir satt tilbake - ikkje minst at Victor har vondt! :-( Eg føler meg som verdas verste matmor akkurat no... Trøsta er at det alltids kunne vore verre, røntgenbildene viste ingenting (ingen forkalkning) og det er bra! Og som Bjørn har påpeikt: Det er ein aktiv jakthund det er snakk om, som blir brukt, og då vil risikoen for skade alltid vere der. (På ein måte bedre enn om det var noko som var forårsaka av menneskets unaturlege avlspreferanser, som eks. hudproblemer pga. for mykje hud el. pusteproblemer pga. for inntrøkt snuteparti...) Victor lever livet til det fulle. Han spring og hoppar i all slags terreng, han gjev alltid alt han har, om det er på tur med flokken sin eller om det er "på jobb". Og det seier litt om mentaliteten hans: Sjølv om matmor er sløv og ikkje fangar opp signalene så kjapt, Victor tok 1.AK m/HP med knekt hjørnetann og 1.EK med håndleddsskaden i haust! Han gjer alt for meg - alltid med uendeleg glede, gode guten min!

No gjeld det å fokusere på det positive. Drina og Victors seks velskapte valper hos Lars og Charlotte veks og har det bra. Å sjå bilder og filmsnutter av dei er himmelsk! :-)