søndag 22. april 2012

Mentalbeskrivelse og jaktkurs

I går var eg på AntrozoologiSenteret for å få ein mentalbeskrivelse av Victor. Der var samling for etologer som skulle få innføring i korleis AntrozoologiSenteret testar hundar for å kartlegga kor eigna dei er for dyreassisterte intervensjonar. Som student på UMBs introduksjonskurs i dyreassisterte intervensjoner fekk eg dette tilbudet og det passa fint no når eg skal i gang med dette på jobben. Victor skal få prøve seg som ein slags miljøarbeider (terapihund) på OrbitArena og sjølv om eg meiner at han er eigna for dette er det jo greit å få ei ekstern kvalitetssikring!
Det var interessant å vere med på mentalbeskrivelsen, det heile tok 20-25 min. vil eg anta. På førehand hadde vi fylt ut eit eigenkartleggingsskjema. Mesteparten av testen gjekk føre seg innandørs i bygget til AntrozoologiSenteret på ÅS (UMB).

Det første som møtte oss då vi kom inn var at ein hund passerte oss tett på vei ut. Dette var ei tispe, så Victor måtte jo snusa på ho - hundetoleransen er det ingenting å sei på! Ein person kom så fram for å helse på Victor og testa korleis han reagerte då ho blei litt voldsom med han (klappa han hardt). Han slapp ut eit lite kvin, men fortsatte å la seg handtera villig. Vi gjekk vidare inn på eit oppholdsrom der vi bare skulle sitja passive, mens det blei observert korleis hunden oppførte seg på ein ny plass med fleire framande i rommet. Ein kjeks var strategisk plassert utpå kanten av eit salongbord... Vic gjekk rundt og undersøkte rommet og prøvde å ta kontakt med alle personane, kjeksen brydde han seg ikkje om. Han verka litt stressa, peste og syntes nok det var litt rart at alle bare satt heilt stille, og han viste så dempande signaler i form av å klø seg. Etter nokre minuttar løyste vi opp stemninga ved at ei reiste seg opp og tok kontakt med Victor, det blei han glad for. Vi gjekk vidare inn i ein lang mørklagt gang der det satt ei i rullestol i enden og krykker låg slengt på golvet. Vi passerte på begge sider og sjølv om det var trangt og Vic aldri har sett ein rullestol før lot han seg ikkje affisere i det heile. Heller ikkje då rullestolen kom mot han. Det blei òg testa korleis han ville reagere når det kom ein person mot han på krykker med litt agressiv holdning og krykkene ramla. Det er tydeleg for meg at Vic stoler 100 % på meg og at han er veldig trygg saman med meg:) Neste test var å få han til å legge seg på ei seng saman med ein person. Han syntes det var litt rart å skulle ligge der og bli kost med av eit framand menneske, men blei liggande og lot seg klappa på - sjølv om han viste meir interesse for luktene på sengeteppet... Etter dette skulle det testast korleis han er for andre enn meg å gå med i kobbel ned og opp ei bratt trapp. Vic går sjeldan i kobbel, så dette er han ikkje veldig god på, så han drog litt. Så var det litt testing av lydighet: Sitt, ligg, opp og stå. Vidare blei det testa korleis Vic reagerte på at folk sto heilt tett i ein ring rundt han, han elsker jo å vere midtpunkt, så han bare logra nøgd! Han blei invitert til leik (drakamp), noko han sjølvsagt var heilt med på, og han blei servert mat som han like raskt blei fratatt. Victor var like glad! Til slutt gjekk vi ut, som på tur, hunden  i kobbel. Det blei fyrt av eit skot, vi snudde og det blei fyrt av eit skot til. Vic reagerte oppmerksomt og var klar for å markera, men han gjorde ikkje noko meir ut av det. Flinke hunden min!

Eg vil få tilsendt ein rapport på det vi var gjennom, men fekk ein muntleg tilbakemelding om at Vic hadde gjort ein fin figur og godt kunne eigna seg for dyreassisterte intervensjonar!:-) Det vi må trene på er å gå fint i kobbel...

Eg har ikkje fått tid til å blogga frå forrige helgs jaktkurs med Birgitta Staflund-Wiberg, men det har heldigvis Sarita gjort: www.saritaslabrador.com :-) sjå under "Dagbok", innlegg datert 14.-15. april. Det viktigaste eg tar med meg frå det kurset er ein ny måte å trene søk på (ettersøk har fått ei heilt ny meining!) og at vi må trena på mykje vanskelegare markeringar! Lengre avstandar og tettare terreng - ein apportkastar står høgt på ynskjelista... No er det "back to basics"! Vi lærte forøvrig at rosa ikkje er ein eigna farge på dummier, dei bør heller vere i ein farge som hunden ikkje ser så lett!.. Takk til instruktøren, samt initiativtakeren, Sarita, for eit bra kurs! :-)

Foto: Sarita Winsevik.

Ingen kommentarer: